Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NPE-sakene gir ny innsikt

Å samkjøre opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene i andre systemer, vil bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten.

Annons:

Kronikk: Ida Rashida Kahn Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

FEILMEDISINERING er et problem som i mange tilfeller fører til store negative konsekvenser for pasientene. Det er viktig å analysere data fra kilder som omfatter alle nivåer i den offentlige helsetjenesten.

Sakene hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en slik kilde.

FLEST FRA SYKEHUS. Av 1056 medhold og avslag i NPE fra 2006 til 2015 som gjelder feilmedisinering, utgjør saker fra spesialisthelsetjenesten to tredeler og saker fra primærhelsetjenesten én tredel.

Det er pasientene selv, eller deres pårørende, som melder krav om erstatning til NPE, mens det i kvalitetsregistre og meldesystemer i helsetjenesten er helsepersonell som melder fra om avvik.

RAPPORTERING. Feilmedisinering i spesialisthelsetjenesten blir rapportert og fanget opp gjennom lokale rapporteringssystemer på sykehusene, Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten og Helsetilsynet.

Når det gjelder primær- og kommunehelsetjenesten derimot, fanges ikke denne typen hendelser opp i samme grad. Dette er fordi det ikke finnes overordnete systemer for rapportering, med unntak av at pasientene kan melde saker til Fylkeslegen. NPEs saker kan være en viktig kilde til kunnskap om feilmedisinering i denne sektoren av helsetjenesten.

MANGE FÅR MEDHOLD. I alt 454 erstatningssøkere har de siste ti årene fått medhold i NPE for at feil, forsinket eller manglende medisinering har ført til skade. I 15 prosent av medholdssakene var konsekvensene av feilmedisineringen så alvorlig at pasienten døde.

NPE har utbetalt 200 millioner kroner i erstatning til pasienter og pårørende i disse sakene.

VIKTIG Å FOREBYGGE. NPEs saker understøtter kunnskap om at feilmedisinering har store konsekvenser for pasienter og pårørende. I tillegg til utbetaling av erstatning kommer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved økt behandlingsbehov, sykefravær og andre offentlige stønader og ytelser.

Å forebygge feilmedisinering, vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser og samfunnet for store økonomiske kostnader.

NYTTIG INNSIKT. At NPE-sakene omfatter alle nivåene i den offentlige helsetjenesten, gir en innsikt og mulighet for dybdeanalyse som kvalitetsregistrene og meldesystemene i helsetjenesten ikke kan gi.

Å bruke opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene i andre systemer sammen, vil derfor bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten. At det er pasientene selv som melder saker til NPE, og ikke helsepersonell, tilfører en ny dimensjon til det skadeforebyggende arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pst 03.01.2017 16.53.28

    Det gjøres selvfølgelig mye godt håndverk innen skolemedisinen, men også mye dårlig håndverk. Dette skjer i og innen alle ledd. Dårlig håndverk blir fremdeles i alt for stor grad "sopt under teppet" eller man bevisst unngår å se det da dette vil gi størst og mest behagelig komfort for tjenesteyter. Dette ser man jo forøvrig innen alle yrker, men ikke alle yrker medfører så stor personrisiko som innen helseytende tjenester. En del av disse tjenesteytere er også godt økonomisk kompensert for dette ekstra ansvaret de har, uten at de da synes å forstå dette eller å ta dette tilstrekkelig på alvor.

  • Ola Myklebost 02.01.2017 13.13.17

    Det er synd at helsevesenet, til tross for stadig økende kunnskap om genetiske varianter som gir opphav til farlige bivirkninger, ennå knapt har tatt denne kunnskapen i bruk. Vi får håpe at dette blir et tema under HODs satsing på persontilpasset medisin. Hvis man også kan forutsi hvem medisinen ikke virker på kan også bivirkningene reduseres drastisk.

  • lege 23.12.2016 12.06.09

    jeg er like bekymret for alle feil som begås, som består av at leger ikke følger opp grensehøyt blodtrykk, til det blir langt over alle grenser høyt- og lar det fortsatt være for høyt, høyt kolesterol som ikke det tas en bevisst beslutning i forhold til - og det får skure og gå- og så får pasienten sitt hjerneslag - og livet som de kjenner det, er over- eller over i det hele tatt. Dette er ubehagelig vanlig. Eller de invalidiserte ryggpasientene som ingen gidder å hjelpe, som de ikke hører på, hvor de i stedet for å gi adekvat behandling, skriver uten nærmere vurderinger at pasienten er deprimert osv. når pasienten bare er nokså lei seg- med rette- fordi de ikke får hjelpen de er berettighet til. pasientene forsøker å få hjelp- nye leger, får ikke stå i kø hos fysioterapeuter, dagene går, månder og år - og livene deres har forsvunnet. Ingen står til ansvar for denne ukulturen. ingen erstatninger- bare ødelagte liv.

Nyheter fra startsiden

TILSKUDD TIL REKRUTTERING AV FASTLEGER

Har delt ut 9,8 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!