Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKT DØDSRISIKO: Forskerne fant at personer som har foreldre, søsken eller barn med endestadie nyresvikt, selv har 13 prosent økt risiko for prematur død.

ØKT DØDSRISIKO: Forskerne fant at personer som har foreldre, søsken eller barn med endestadie nyresvikt, selv har 13 prosent økt risiko for prematur død. Foto: Colourbox

Nyresvikt i familien gir økt dødsrisiko

Personer som har nære familiemedlemmer med endestadie nyresvikt, har selv en økt risiko for å dø tidlig.

Annons:

Det viser en stor, norsk studie som nylig er publisert i Plos One. Ved å koble Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk Nyreregister er over fem millioner mennesker inkludert i studien.

Drøyt 27.000 av disse hadde en førstegradsslektning, det vil si en far, mor, helsøsken eller biologiske barn, med endestadie nyresvikt (ESRD). Dette er en sjelden, men alvorlig sykdom som innebærer at nyrene ikke lenger kan tømme kroppen for avfallsstoffer og overskuddsvæske. Pasienten må derfor behandles med dialyse eller nyretransplantasjon.

Taper levetid
Endestadie nyresvikt kan forårsakes av mange forskjellige sykdommer, noen er kjente arvelige nyresykdommer som for eksempel polycystisk nyresykdom. De fleste med endestadie nyresvikt har ingen kjent arvelig sykdom, men forskningen tyder likevel på at det er arvelige komponenter som spiller inn

FORSKEREN: Rannveig Skrunes ved Haukeland universitetssjukehus.
Foto: Privat

Forskerne fant nemlig at personer som har en førstegradsslektning med denne sykdommen, har 13 prosent økt risiko for å dø tidligere enn man statistisk sett kunne forventet.

– Har man søsken eller andre nære slektninger som trenger en ny nyre eller får dialyse, betyr det faktisk noe for egen forventet levetid. Statistisk sett dør man da tidligere enn de som ikke har en slektning med endestadie nyresvikt, sier Rannveig Skrunes, doktorgradsstipendiat og overlege ved Haukeland universitetssjukehus, som er førsteforfatter på studien.

– Flere gener spiller inn
I studien var det ikke mulig å tallfeste hvor mange leveår personer i risikogruppen i gjennomsnitt taper.

– Vi ser at sykdommer som ikke er erkjent som arvelig, likevel kan bidra til økt risiko hos ellers antatt friske. Hypotesen er at det ikke er ett enkelt gen som spiller inn og gir nyresykdom, men at det kanskje er flere gener som spiller inn og dermed gir en generell økt sårbarhet, sier Skrunes til Dagens Medisin.

Hun påpeker at sosial arv og livsstilsfaktorer også kan spille inn, blant annet ved at fedme og røyking er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som igjen er en risikofaktor for å utvikle nyresykdom.

– Forebygging nytter
Forskeren understreker at endestadie nyresvikt er sjelden i Norge, og at risikoen for å utvikle sykdommen dermed er lav i utgangspunktet. I 2015 fikk vi 514 nye pasienter nyreerstattende behandling, det vil si en insidens på 100 per million innbyggere.

– Hva kan helsepersonell lære av denne studien?

– Det er viktig å vite hvem pasientene er i slekt med rett og slett. Man kan ikke gjøre så mye med genene sine, men det fins kjente risikofaktorer som pasienten kan gjøre noe med. Dersom man har økt risiko fordi man har en førstegradsslektning med ESRD så kan det være lurt å se på egen livsstil, og tenkte på å forebygge ved å mosjonere, spise mer frukt og grønt og stumpe røyken.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
Jeg godkjenner publisering av artikkelkommentaren og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stud med 22.12.2016 11:38:23

    "Dersom man har økt risiko fordi man har en førstegradsslektning med ESRD så kan det være lurt å se på egen livsstil, og tenkte på å forebygge ved å mosjonere, spise mer frukt og grønt og stumpe røyken." Det samme gjelder for øvrig også om du ikke er i slekt med noen med ESRD.. God jul!

Nyheter fra startsiden

Trakk anken: Likestillingsombudets vedtak blir stående

OUS diskriminerte ansatt etter fødselspermisjon4

RAPPORT OM UNDERERNÆRING HOS ELDRE

– Det blir ikke gjort noe som monner1

Behandling i legevakt etter rusforgiftning

– Behov for bedre oppfølgingsrutiner

RETNINGSLINJER FOR IMMUNTERAPI

Reagerer på uklare råd om ny immunterapi

Strategi 2030 for Helse Midt-Norge

Svarer RHF-direktøren i video2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!