Tarmkreftscreening ga ikke forverret livsstil

Det viser en studie av rundt 3000 nordmenn som er screenet for tarmkreft.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Norske helsemyndigheter vurderer nå om det skal innføres tarmkreftscreening i Norge. En arbeidsgruppe som har utredet dette, anbefaler at screening bør bli et tilbud for alle som fyller 55 år. Også Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har sagt et «betinget ja» til innføring av screeningprogrammet. 

Blant de som er negative til screening er det flere som har pekt på at screening kan føre til at folk føler seg «frikjent» og dermed legger om livsstilen i en ugunstig retning etter å ha deltatt i programmet.

Ni av ti får negativt svar
Nå har forskere undersøkt om dette er tilfellet for deltakerne i pilotprosjektet for screening av tykk- og endetarmskreft ved Sykehuset Østfold og Sykehuset Venstre Viken.

– Screening er viktig fordi man kan forhindre kreft, men samtidig må vi huske på at ni av ti får negativt testresultat. Blant de 90 prosentene som ikke har fordel av screening, kan konsekvensen bli at de lever mindre sunt fordi de har fått såkalt «helsepass», altså grønt lys for at «alt er greit». Tidligere norske data har nemlig tydet på at det å gå til screening reduserer motivasjonen for å leve sunt. Derfor er dette et stort etisk dilemma i forhold til innføring av nasjonalt screeningprogram, sier Markus Dines Knudsen, ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret om bakgrunnen for studien.

Forskerne har undersøkt mulige livsstilsendringer hos deltakerne ett år etter at de ble screenet for tarmkreft. Til sammen har over 3000 deltakere fylt ut et skjema med spørsmål om vekt, røyking, alkoholinntak, fysisk aktivitet og kosthold. En kontrollgruppe har gjort det samme.

Litt sunnere
Forskerne har også undersøkt om det var forskjeller i livsstilsendringer ut fra screeningmetode. 1800 av deltakerne i denne livsstilsstudien deltok i screeningprogrammet ved å sende inn avføringsprøve, mens drøyt 1300 fikk gjennomført en sigmoideoskopi (tarmkikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen).

– Vi fant ingen negative livsstilsendringer hos de som hadde vært på screening og fått negativt testresultat, oppsummer Knudsen.

– Hvis det er en endring går den heller i en litt sunnere retning, som står i motsetning til tidligere data, sier Knudsen, som sier dette er positive funn.

– Vi må imidlertid ta forbehold om at dette kun er ett års oppfølging, og at vi ikke vet hvordan det ser ut etter tre, fem eller 15 år, understreker forskeren.

Sjekker livsstil etter tre år
I den grad forskerne så noen endring var det i retning av litt vekttap og litt mindre inntak av alkohol. Endringene er statistiske signifikante, men likevel så små at de ikke er klinisk relevante, ifølge Knudsen.

Forskerne er nå i ferd med å samle inn spørreskjema etter tre års oppfølging.

– Kan man avlive hypotesen om at screening gir dårligere livsstil?
– Etter ett år ser vi ingen negative endringer, men man skal være varsom med å si at det er slik. Vi må se på lengre sikt før vi kan avlive teorien om helsepass.

Les også: Her går legene på endoskopiskole

Powered by Labrador CMS