Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SCREENER FOR TARMKREFT: Her får overlege Tanja Owen fra Vestfold sykehus og overlege Ole Darre-Næss fra Bærum sykehus opplæring i endoskopi av prosjektleder Thomas de Lange i Kreftregisteret tidligere i høst. Til høyre gastrosykepleier Knut Eyvind Hofseth. Arkivfoto: Anette Andresen

SCREENER FOR TARMKREFT: Her får overlege Tanja Owen fra Vestfold sykehus og overlege Ole Darre-Næss fra Bærum sykehus opplæring i endoskopi av prosjektleder Thomas de Lange i Kreftregisteret tidligere i høst. Til høyre gastrosykepleier Knut Eyvind Hofseth. Arkivfoto: Anette Andresen

Tarmkreftscreening ga ikke forverret livsstil

Det viser en studie av rundt 3000 nordmenn som er screenet for tarmkreft.

Annons:
FORSKEREN: Markus Knudsen ved Kreftregisteret har undersøkt livsstilsendringer hos personer som har deltatt i tarmkreftscreening-prosjekt.
Foto: Privat

Norske helsemyndigheter vurderer nå om det skal innføres tarmkreftscreening i Norge. En arbeidsgruppe som har utredet dette, anbefaler at screening bør bli et tilbud for alle som fyller 55 år. Også Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har sagt et «betinget ja» til innføring av screeningprogrammet. 

Blant de som er negative til screening er det flere som har pekt på at screening kan føre til at folk føler seg «frikjent» og dermed legger om livsstilen i en ugunstig retning etter å ha deltatt i programmet.

Ni av ti får negativt svar
Nå har forskere undersøkt om dette er tilfellet for deltakerne i pilotprosjektet for screening av tykk- og endetarmskreft ved Sykehuset Østfold og Sykehuset Venstre Viken.

– Screening er viktig fordi man kan forhindre kreft, men samtidig må vi huske på at ni av ti får negativt testresultat. Blant de 90 prosentene som ikke har fordel av screening, kan konsekvensen bli at de lever mindre sunt fordi de har fått såkalt «helsepass», altså grønt lys for at «alt er greit». Tidligere norske data har nemlig tydet på at det å gå til screening reduserer motivasjonen for å leve sunt. Derfor er dette et stort etisk dilemma i forhold til innføring av nasjonalt screeningprogram, sier Markus Dines Knudsen, ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret om bakgrunnen for studien.

Forskerne har undersøkt mulige livsstilsendringer hos deltakerne ett år etter at de ble screenet for tarmkreft. Til sammen har over 3000 deltakere fylt ut et skjema med spørsmål om vekt, røyking, alkoholinntak, fysisk aktivitet og kosthold. En kontrollgruppe har gjort det samme.

Litt sunnere
Forskerne har også undersøkt om det var forskjeller i livsstilsendringer ut fra screeningmetode. 1800 av deltakerne i denne livsstilsstudien deltok i screeningprogrammet ved å sende inn avføringsprøve, mens drøyt 1300 fikk gjennomført en sigmoideoskopi (tarmkikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen).

– Vi fant ingen negative livsstilsendringer hos de som hadde vært på screening og fått negativt testresultat, oppsummer Knudsen.

– Hvis det er en endring går den heller i en litt sunnere retning, som står i motsetning til tidligere data, sier Knudsen, som sier dette er positive funn.

– Vi må imidlertid ta forbehold om at dette kun er ett års oppfølging, og at vi ikke vet hvordan det ser ut etter tre, fem eller 15 år, understreker forskeren.

Sjekker livsstil etter tre år
I den grad forskerne så noen endring var det i retning av litt vekttap og litt mindre inntak av alkohol. Endringene er statistiske signifikante, men likevel så små at de ikke er klinisk relevante, ifølge Knudsen.

Forskerne er nå i ferd med å samle inn spørreskjema etter tre års oppfølging.

– Kan man avlive hypotesen om at screening gir dårligere livsstil?

– Etter ett år ser vi ingen negative endringer, men man skal være varsom med å si at det er slik. Vi må se på lengre sikt før vi kan avlive teorien om helsepass.

Les også: Her går legene på endoskopiskole

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!