Den kompetente pasient

Begynner vi ofte i feil ende når vi skal prøve å hjelpe pasienter?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Britt Fadnes, spesialfysioterapeut ved Klinikk for psykisk helsevern, Avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal, Molde

MIN ERFARING SOM fysioterapeut gjelder mest dem som opplever manglende kontroll i livet sitt. Mange vil falle innunder betegnelsen «uforklarlige symptomer». Det er så lett å gripe fatt i hvordan pasienten håndterer livet sitt «der ute» fremfor å se på hva som må tilrettelegges for at pasienten selv kan ta egne grep.

Hørt dette før? Sikkert. Men har du tenkt på at det kan handle om kvalitet i bevegelser?

LÅST I UBEHAG. I 16 år har fysioterapeut Kirsti Leira i Levanger, hjerneforsker Per Brodal i Oslo og undertegnede arbeidet systematisk for å finne mer ut av sammenhengen mellom kroppslig og mental balanse. Nær 2000 ulike pasienter har deltatt. Sammen har vi utviklet tilnærmingen balansekoden/læringsorientert fysioterapi.

Pasientene vi møter, står på stedet hvil. Låst i kroppslig ubehag og smerter, tankene går i repeterende looper og vonde følelser som vedvarende tvil, uro, angst og nedstemthet dominerer. Stressfølelsen griper tak.

Hva skal til for å endre dette?

LÆRINGSVEIEN. Vi erfarer at med rytme og uanstrengt, men like fullt kontrollert flyt i vanlige hverdagsbevegelser, begynner ting å skje. Tankene flyter i mer positivt driv og hemmende følelser kommer under kontroll. Det ligger en altfor lite brukt mulighet i hverdagsbevegelsene våre – også for å påvirke tanker og følelser.

I våre utallige utprøvinger sammen med pasientene, oppdaget vi hvor lett det er å gå i en felle. Altfor ofte arbeidet vi for avansert – rotet det til inni «endeproduktet». Og endeproduktet er nettopp å kunne bevege seg rytmisk i kontrollert flyt. Hvordan kan læringsveien se ut?

NØKKELEN. Uten å skjele til det lille barnets utvikling fra nyfødt til gående, hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Trygg vertikal balanse, og å ta en ting av gangen, er begge nøkler for å få kontroll på en ubehagelig påtrengende stressfølelse. I prosessen har teori fra nevrovitenskap og praksis hele tiden dratt veksler på hverandre.

Målet er å veilede til læring av gode redskap som gir kontroll, og som dermed letter hverdagen. Verktøykassa vår består av ti bevegelsesverktøy. Læringsvegen mener vi er logisk. Målet er å fremme balanse og bruk av oppmerksomhet i et godt samspill.

Det er artig å erfare hvor kjapt pasientene kommer seg når bare innholdet i verktøyene treffer viktig grunnleggende kompetanse som pasientene mangler – og de øver. Fra en fastlåst posisjon utvikles kontroll og handlekraft.

DISIPLINERT ØVING. Lurer du på teorigrunnlaget og hvordan verktøyene ser ut? Vi har skrevet fire bøker, den siste en praktisk håndbok med lett tilgjengelig teoriforståelse. Vi har et eget nettsted, www.balansekoden.no, som viser små filsnutter av alle verktøyene med noen kommentarer til.

Vår tilnærming er ingen quick fix. Det kreves disiplinert øving for å lære verktøyene. Best fungerer verktøyene forebyggende, men om kontrollen trues, kan innsatsen intensiveres.

Livslang læring fremmer robusthet og kreativitet i møte med krevende hverdager. Etter 44 år i praksis bidrar jeg bedre enn før.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er medforfatter av fagbøkene «Balansekoden» (Fadnes, Leira 2006), «Læringsnøkkelen» (Fadnes, Leira, Brodal 2010) og «Læringsorientert fysioterapi» (Fadnes, Leira, Brodal 2013), utgitt på Universitetsforlaget.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Powered by Labrador CMS