Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Varsel: Fullt sykehus

Ved kirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital har vi omtrent ukentlig «fullt sykehus»-varsling. Hver dag starter med «stol-leken». Altså: Hvem må skrives ut?

Annons:

Innlegg: Gerd Tranø, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital

DET ER OFTE slik at dersom vi ikke får skrevet ut pasienter, får vi ikke operert de pasientene som er satt opp på dagens planlagte operasjonsprogram.

I tillegg har vi så få overvåkningsplasser – «overligger-plasser» – at vi ikke sjelden må stryke planlagte operasjoner for pasienter som trenger overvåkning første natt etter operasjon. En kirurgisk avdeling skal ikke ha 92–107% belegg, slik hovedtillitsvalgt Kenneth Sandmo Grip i Norsk Sykepleierforbund har beskrevet situasjonen ved St. Olavs Hospital i et innlegg i Adresseavisen (8. desember). Vi skal ha cirka 85 prosent for å drive god pasientbehandling.

St. Olavs Hospital er det eneste store sykehuset i Midt-Norge, og vi får overflyttet pasienter fra våre samarbeidende sykehus i regionen. Enten på grunn av anestesi/intensiv- eller kirurgiske behov.

TIDSTYVER. Tempo og samtidighetskonflikt øker stadig. Pålegg, prosedyrer, stadige endringer i hvordan IT-systemer utformes og oppgraderes, er tidkrevende. Opplæring i disse prosedyrene foregår midt i «beste operasjonstid».

Politisk vedtatte ventelistegarantier øker presset, og er indirekte en vesentlig tidstyv. Mange arbeidstimer går med på å rydde opp i domino-effekter av uforutsette innleggelser, komplikasjoner og operasjoner som tar lengre tid en «gjennomsnittet» for en prosedyre. Ikke fordi vi jobber seint eller ikke behersker yrket, men fordi ingen pasient er nøyaktig lik en annen med samme diagnose.

INFRASTRUKTUREN. St. Olavs Hospital er et universitetssykehus. Dette «på papiret». Vi har svak infrastruktur for forskning og kvalitetskontroll. Ifølge Sandmo Grips innlegg i Adresseavisen er St. Olavs det sykehuset i landet som har høyest andel av sykehusinfeksjoner. Er det pasientseleksjon, eller gjør vi for dårlig arbeid? For tarmoperasjoner ligger vi på internasjonalt nivå ved dype og overfladiske infeksjoner etter siste gjennomgang.

Effektivisering er mulig, dersom tidstyvene blir færre. Det er fullt mulig – til og med en fordel. Mange gjør mye og godt arbeid på St. Olav, men positiv tilbakemelding når det er på sin plass, er sjelden. Avviksmeldinger og pålegg, presse mer samt å øke «logge inn/logge ut» for det som nær sagt er bagateller, se til flere pasienter på grunn av demografi og krav til tilsyn ut ifra skrevne rutiner, er ikke nødvendigvis medisinsk begrunnet.

UTFORDRINGEN. Dokumentasjonskravene går langt utover det som er medisinsk indisert, og IT-systemene er dårlige, treige, og «samarbeider» dårlig.

Fokus er på «produksjon», det vil si pasientbehandling. Det blir liten tid til de tre andre lovpålagte oppgavene sykehus har: Utdanning av personell (utover den daglige supervisjonen), forskning – og opplæring av pasient/pårørende (utover absolutt minimum informasjon om sykdom og behandling for enkeltpasienter).

Festtaler og «top down»-ledelse er ineffektivt og provoserende.

UBEHAGET. Fra å glede seg til å gå på jobb, har det blitt å grue seg for hva vi ikke rekker. For alle avbrytelser og «surmuling» fra de som må vente på grunn av at vi bør være to–tre steder på samme tid.

Etter en arbeidsdag er man fysisk og mentalt utmattet i en grad som ikke er forenelig med et «normalt» sosialt liv. Frihelger er tid for hvile – og sårt tiltrengt ordinært arbeid i hus og hjem.

LOJALITETEN. Oppi dette skal altså budsjettene krympes. Man må være klar over at tiden for ulønnet ekstraarbeid er vesentlig redusert i «moderne» tid.

Spekters drøm om å detaljstyre 365 dager i individuelle tjenesteplaner for legespesialister – tærer hardt på den smule lojalitet som er igjen. Denne lojaliteten er overfor pasientene – ikke arbeidsgiver – lenger.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Reidar Schwebs 03.01.2017 18.38.22

    "Fokus er på «produksjon», det vil si pasientbehandling." står det. Et det noen som fremdeles tror at "produksjon" er ensbetydende med pasientbehandling?

  • Lege 16.12.2016 10.22.23

    Fulle sykehus kommer av nedleggelse av sykehussenger, som er en villet planlagt politikk fra helsebyråkratene over mange år. Mistillit til ledelsen er også en forutsigbar konsekvens av NPM-styringen som bevisst er innført siden ca 2000, dengang av Stoltenberg og Tønne, og som ingen politikere har våget å forkaste siden. Et av resultatene er dagens inkompetente Spekter-ledelse. Fremtidens sykehus er avhengig av modige politikere som tør å overta styringen igjen fra helsebyråkratene, helseforetakene, direktørene og konsulentene, og isteden lytte til fagfolkene. Det er kanskje for mye å håpe på.

Nyheter fra startsiden

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Sykehuskonflikten

– En viktig seier4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!