Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HJERNEFORSKER: Cecilie Morland forsker på sammenhengen mellom trening og slag. Her med laboratoriemus som løper intervaller på tredemøller.

HJERNEFORSKER: Cecilie Morland forsker på sammenhengen mellom trening og slag. Her med laboratoriemus som løper intervaller på tredemøller. Foto: Per Corneliussen

Øremerkede midler gjør karrieren lettere

Bare halvparten av forskere under 38 år ville anbefalt en akademisk karriere videre. FRIPRO-midlene til unge forskertalenter gjør karriereløpet litt enklere.

Annons:

– Jeg tror det hadde blitt vanskelig å få til dette prosjektet uten FRIPRO-midlene. Jeg kunne søkt andre steder, men det er ikke så mange som deler ut midler av denne typen. Jeg konkurrerer jo mot de som har vært i bransjen 20 år lenger enn meg og som selvfølgelig har flere publikasjoner å vise til, sier Cecilie Morland.

Hun er hjerneforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har nylig fått vite at hun er én av 45 heldige som har blitt tildelt FRIPRO-midler fra Forskningsrådet i kategorien «unge forskertalenter».

FRIPRO, som står for fri prosjektstøtte, er en attraktiv støtte å få, blant annet fordi det ikke legges tematiske føringer eller krav om anvendelse av midlene. I tillegg får hvert prosjekt en relativt stor sum som gir forskerne muligheten til å planlegge mer langsiktig, og for eksempel ansette flere på prosjektet samtidig. Hvem som får penger avgjøres av kvaliteten på prosjektet. 

Melkesyre mot slag
Morlands prosjekt heter «Lactate-sensing fibroblasts in stroke», og handler om sammenhengen mellom slag og trening. I prosjektet forsker de på mus som trener intervalltrening på spesialbygde tredemøller. Når musene løper intervaller stimuleres en melkesyresensor som sitter i hjernen. Når denne sensoren blir stimulert, øker tettheten av blodårer i hjernen, noe forskerne tror er gunstig for å motvirke slag.

– Målet er å finne ut om økt melkesyreproduksjon, ved å stimulere melkesyresensoren, reduserer sannsynligheten for å få hjerneslag og gjør at folk som får slag klarer seg bedre etter slaget. Nå som jeg har fått disse midlene skal jeg ansette en postdoktor og en doktorgradsstipendiat som kan hjelpe meg å få fortgang i prosjektet, sier Morland.

– Vi ser at kvinner sjeldnere anbefaler en karriere som forsker enn det menn gjør, sier Guro Lind i Akademiet for yngre forskere.
Foto: Per Corneliussen

Intervjuet kandidater
At en egen del av FRIPRO-midlene går til forskere under 40 år er en bevisst strategi fra Forskningsrådet og regjeringens side, med mål om å gjøre en forskerkarriere attraktiv for unge talenter.

Kategorien øremerket til unge var et tiltak Forskningsrådet innførte i FRIPRO for fire år siden, da de så at størstedelen av midlene gikk til allerede god etablerte forskere.

– Det var en overvekt av mannlige forskere på 50 pluss som mottok støtte, altså den typiske professorprofilen ved universitetene. Ved å ha en egen kategori for unge forskere, vil vi i tillegg til å bidra til utvikling av våre fremste talenter, også bidra til fornyelse og en del av en langsiktig kvalitetsutvikling i akademia, forteller Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådet. 

I år har også de best kvalifiserte søkerne til unge forskertalenter blitt intervjuet av en fagkomité som et ledd i prosessen, der de forteller om seg selv og ambisjonene bak prosjektet.

– Intervjuene tilførte absolutt en tilleggsverdi til utvalgsgrunnlaget, i tillegg til prosjektbeskrivelse og CV. De hadde også en betydning for hvem som ble valgt ut, sier Hanneborg, og legger til at erfaringene med intervju har vært så gode at det er noe de kommer til å fortsette med.

Vanskeligst for kvinner
– At det finnes egne arenaer for unge forskere er en veldig positiv utvikling, sier Guro Lind i Akademiet for yngre forskere.

Hun forsker på kreft ved Oslo Universitetssykehus og sitter i styret i organisasjonen som ivaretar yngre forskeres interesser. Nylig gjennomførte de en undersøkelse blant forskere under 38 år der det kom frem at bare halvparten av de spurte ville anbefalt en karriere som forsker videre. Lind syns tallene er nedslående.

– Å være forsker er en fantastisk spennende jobb, men tallene reflekterer også at det kan være et hardt yrke å velge, preget av mye usikkerhet.

I undersøkelsen kommer det tydelig frem at mange opplever det som problematisk at de går over lengre tid med midlertidige ansettelser, og at det er vanskelig å få en fast stilling i akademia.

– Usikkerheten tærer mest på kvinnene. Vi ser at kvinner sjeldnere anbefaler en karriere som forsker enn det menn gjør. Midlertidig ansatte kvinner er også mindre tilbøyelige enn midlertidig ansatte menn til å se for seg at de fortsetter med forskning om ti år, sier Lind og påpeker at dette er spesielt problematisk med tanke på den allerede skjeve kjønnsfordelingen i akademia.

Lite karriereveiledning
Lind mener det ikke nødvendigvis er problematisk at det isolert sett er få faste stillinger, men at det generelt mangler karriereveiledning for de som velger en karriere innen forskning, samt tydelige karriereveier.

– Vi vet at over 80 prosent av forskerne skal bruke kompetansen sin i samfunnet forøvrig, men en like stor prosentandel har aldri fått noen form for karriereveiledning. I tillegg er det alt for dårlig interaksjon med andre sektorer, som næringsliv og det offentlige. Utdanningsinstitusjonene er mest opptatt av å rekruttere til egen institusjon, og har mindre fokus på å utdanne til resten av kunnskaps-Norge, sier hun.

Cecilie Morland er en av de heldige med fast stilling. Det gjør at hun kan bruke pengene hun nå får fra Forskningsrådet til ekstra forskning, og ikke på lønn til seg selv.

– Hvis du ikke har fast lønn, blir slike midler forskjellen på å være eller ikke være. Derfor betyr det mye at Forskningsrådet har en egen kategori for unge.

Morland er også klar på at FRIPRO-midlene gir henne muligheter hun ellers ikke ville fått.

– Fagkomiteen tar jo utgangspunkt i hva du tenker å gjøre fremover, og ikke bare hva du har gjort. Som et resultat av det har jeg nå sjansen til å starte min egen gruppe og gjøre den forskningen jeg selv ønsker. Jeg tror også det gjør det lettere å få midler senere, når du kan vise til at du har fått det én gang, sier hun.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!