Teknologi, omstilling – og Trump

Kronikk: Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt

DONALD TRUMP vant presidentvalget i USA. Mange er sjokkert over at en fyr med nedlatende holdninger til kvinner og raser, som motsier seg selv og står for urealistisk politikk, vant. For å forstå valgutfallet, må vi imidlertid ta av våre skandinaviske dekadente overflodsbriller.

I USA opplever stadig flere at gode jobber forsvinner. Stadig flere amerikanere tar midlertidige jobber med lavere lønn enn de har vært vant til. Omtrent 80 prosent av amerikanere har ikke hatt lønnsøkning de siste 15 årene. Det har blitt vanskelig å finne jobb etter endt universitetsutdanning. Samtidig har de aller rikeste blitt mye rikere, børsene går bra, og politikerne snakker om helt andre ting.

Donald Trump og Bernie Sanders var de eneste som tok middelklassens økonomiske jobbkrise alvorlig. Trump formulerte tilstandsbeskrivelsen som traff store deler av folket: «The American dream is dead». Vi bør ikke være overrasket; finanskrisen startet med at amerikanere ikke klarte å betjene boliglånene sine.

JOBBKRISEN. Det er tre grunner til middelklassenes jobbkrise:

- globaliseringen, med flytting av produksjon til lavkostland

- arbeidsinnvandring, og

- den teknologiske utviklingen, det vil si utviklingen av nye produksjonsmåter.

Trump snakket bare om de to første, men det er nye produksjonsformer som får de største og permanente konsekvenser.

Mange arbeidsplasser som ble overtatt av roboter, er erstattet. Hittil har vi stort sett hatt roboter som utfører repeterte bevegelser etter et fastlagt program, men nå er vi inne i en rivende utvikling av roboter som kan se og lære. Denne generasjonen roboter kan gjøre jobber som tidligere krevde mennesker til å foreta vurderinger, for eksempel å bestemme hvilke grønnsaker som er modne og skal plukkes – eller hvilke planter som er ugress og skal ødelegges. Bosch har egen avdeling for landbruksroboter og det japanske firmaet Spread selger allerede «vertikale gartnerier». Det er fint å redusere bruk av sprøytemidler, men veldig mange jobber forsvinner.

Ett av tiltakene mot den store arbeidsledigheten på begynnelsen av 1990-tallet var gigantisk utvidelse av høgskoler og universiteter. I dag sier mange unge at de ikke får jobber de er utdannet for.

OMSTILLINGEN. Imidlertid er det andre deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) som eliminerer flest arbeidsplasser. LEAN, som er å øke merverdi ved å fjerne alt overflødig, har blitt et populært slagord. Men den IKT-drevne utviklingen vi nå ser, later til å endre alle spillereglene for arbeidslivet, og kan nok best beskrives som «business-process re-engineering».

Dette betyr at prosessene i produksjon, distribusjon og salg endres radikalt, helt fra grunnen. Merverdi skapes for bedriften ved at hele arbeidsoperasjoner fjernes, ved at arbeidsplasser tas bort.

Banktjenester uføres av kundene selv med nettbank og mobiltelefoner og alle banker har redusert antallet ansatte. Alle former for informasjonstjenester og formidlingstjenester baseres på nettløsninger. Drift og utvikling av nettbaserte tjenester kan flyttes til lavlønnsland. Høyteknologi-industrien går inn i en bølge med «deconstruction» med super-skytjenester som flytter administrasjon av IT ut fra firmaene og fjerner tusenvis av arbeidsplasser. Cisco, Microsoft og Intel har varslet oppsigelser av tusenvis av ansatte i år. Resultatet er store og økende nedbemanninger i den vestlige verden – nettopp i den industrien som er fremtidsrettet.

MÅLSTYRINGEN. Omfavnelsen av prinsipper om målstyring innebærer at det formuleres mål for alt – og at alle mål følges opp. IKT-baserte styringsverktøy bidrar til at alt registreres. Mange bruker mye tid på rapportering av delmål og «indikatorer» som er svært detaljerte og kanskje irrelevante. Kanskje bølgen av målstyring i offentlige virksomheter – New Public Management (NPM) – er buffer mot arbeidsløshet i Norge?

De nye teknologiene vil også her i landet medføre at oppsigelser blir en del av vanlig bedriftsutvikling og ikke bare tiltak under kriser. Noen helsekonsekvenser av nedbemanninger er beskrevet i Dagens Medisin (10/2016). Det synes rimelig å konkludere fra forskningen til nå at nedbemanninger kan få alvorlige helsekonsekvenser for dem som beholder jobben hvis det er høy arbeidsledighet eller økonomisk krise.

USIKKERHETEN. Ansettelsesusikkerhet er usikkerhet om man kan få en ny attraktiv jobb hvis man sies opp. Mange ansatte som er igjen i norsk petroleumsindustri, forteller om opplevelse av å leve med vedvarende usikkerhet.

Ny teknologi har for lengst gitt behandlingsmåter som bedrer prognosen for mange sykdommer. Helsevesenet er blitt mer effektivt. Samtidig medfører IKT-drevet prosedyrestyring av utredning og behandling lavere kontroll over arbeidssituasjonen for de ansatte.

Rask utvikling av teknologi og høy omstillingstakt medfører at ansatte må fornye kompetansen sin kontinuerlig. Det medfører kvalitative krav om å lære, og å finne ut hva man bør lære, for å være kompetent for endringer. De vil alltid være stor usikkerhet om hva man selv kan og må gjøre for å være kompetent og fremstå som kompetent for ledelsen.

STRATEGIENE. Vi vet lite om virksomhetenes kompetansestrategier. Mange ledere tar det for gitt at bare unge personer kan lære ny teknologi. Men en intervjustudie av ansatte som beholdt jobben etter nedbemanning, fant at de eldre ansatte taklet nedbemanning bedre enn de yngre.

Følgene av den teknologiske utvikling vil være at den arbeidende befolkning stilles overfor krav vi tidligere bare har sett under økonomiske kriser. Helsevesenet vil møte pasienter som har nye utfordringer i jobben. Lav forutsigbarhet og usikkerhet om egen kompetanse kan bli overveldende for mange.

Det er paradoksalt at lette psykiske plager, «distress», øker i omfang og blir stadig vanligere årsak til sykefravær i Norge. Både helsevesenet og virksomhetene må forholde seg til at store deler av befolkningen vil møte utfordringer som ansettelsesusikkerhet og lav forutsigbarhet i tiden fremover.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016