Flyambulansen bygges ikke ned

Alle behov innen akuttmedisin kan ikke alltid stå øverst på listen, selv om det i den offentlige debatt kan fremstå som viktigst. De viktigste behovene – nytte, alvorlighet og kostnad – måtte tas først.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord RHF

FLYAMBULANSENS beredskap i Nord-Norge bygges ikke ned. Den opprettholdes på dagens nivå for hele Nord-Norge og Svalbard. I tillegg vil et jetfly, stasjonert på Gardermoen, yte bistand i situasjoner med spesielle behov mot Svalbard.

Plasseringen på Gardermoen er fornuftig fordi dette flyet i det daglige blant annet skal brukes særlig til transport mot Vestlandet, der det ikke er ambulansefly, ved henting av organer fra hele landet og andre krevende situasjoner. Derfor er det også nyttig for oss.

SPLEISELAG. I en verden der det er ressurser til alt, er det selvfølgelig mulig å ønske at vi på ett år skulle øke fra null til to jetfly. Slik er det ikke når det må prioriteres og ingen kan mene at Helse Nord skal være selvforsynt på alle områder, til enhver tid. Det er dårlig prioritering og dårlig bruk av ressursene.

Et spleiselag mellom helseregionene, som gjør det mulig å få etablert ett jetfly, må være bedre enn dagens situasjon hvor vi ikke har slike ressurser, selv om det står på Gardermoen.

PRIORITERINGENE. Det akutte er ikke alltid viktigst. Helse Nord ser nytten av et jetfly som kan brukes mot Svalbard. Men med de prioriteringer vi måtte foreta, må de viktigste behovene – nytte, alvorlighet og kostnad – tas først. Da er det ikke alltid alle behov innen akuttmedisin står øverst på listen, selv om det i den offentlige debatt kan framstå som viktigst.

Opprettholdelse av flykapasiteten stasjonert i Finnmark, kostnader til å ta i bruk nye kreftlegemidler slik at det i minst mulig grad skal gå ut over andre pasientgrupper, utvikling av IKT-løsninger som gir tryggere pasientbehandling – og sikring av tilbud innen psykisk helsevern og rus – var viktigere enn å bruke 65 millioner kroner per år til et ekstra jetfly.

SVALBARD. Helse Nord RHF vil gjerne delta i et arbeid omkring de samlede beredskaps- og kapasitetsutfordringene på Svalbard, og hvordan de skal dekkes, slik det også fremkommer i evalueringsrapporten etter skredulykken.

Det er både naturlig og nødvendig at ulike samfunnssektorer sammen vurderer beredskapssituasjonen og kapasitetsbehov. Her har spørsmålet om flyberedskap for hendelser av ulik art på Svalbard sin helt naturlige plass – i en sammenheng der helse er en av de ansvarlige.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016

Powered by Labrador CMS