Regjeringens foreslåtte marginkutt

Innlegg: Anders Eimstad Rasmushaugen, apoteker og eier av Ditt Apotek Åssiden og Vollen Apotek

JEG ER sjokkert over at politikere stadig endrer premissene for apoteks eksistens – brått og uanmeldt. Etter at monopolet på eierskap av apotek falt i 2001, har vi sett en voldsom vekst i antallet apotek. Ved årsskiftet talte vi 834 apotek, de fleste kjedeapotek eid av grossister som igjen er i utenlandske eierskap. Vi er i dag 126 private apotek, og det er med min bakgrunn i private apotek at jeg skriver dette innlegget.

Jeg åpnet mitt første apotek på Åssiden i Drammen i 2014, mitt andre i Vollen i Asker i september – begge under selvstendig AS. I denne korte perioden har politiske grep skapt økonomisk ustabilitet som øker usikkerheten for hvordan fremtiden til mine apotek og min bransje blir. En fremtid jeg trodde var sikret med en regjering sammensatt av partier som skal tale de næringsdrivendes sak, og med støtte fra mitt eget parti, Venstre, som skal favne om småbedriftene.

STORE TAP. Ett av grepene kom etter at NRK dro frem ett legemiddel som eksempel på at Norge var dyrest i Skandinavia. Da vedtok Stortinget å kutte avansen på dette legemidlet over natten – nyttårsaftenen 2014. Beslutningen førte til tap for hvert enkelt apotek på 100.000 kroner i løpet av året.

Ett forenklet eksempel fra et TV-program kan ikke være utslagsgivende for avansemodellene som skal sikre at alle landets apotek drives forsvarlig. Ved nyttår i 2015 ble avansen på inhalasjonsmedisiner også kuttet over natten, riktig nok i bytte mot et tillegg i opplæring av bruk av inhalasjonsmedisiner. Da forslaget til statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober, satte jeg kaffen i halsen da jeg forsto at regjeringen foreslår å kutte avansen på dyre legemidler som har en verdi på over 300 kroner – fra 2,5 til 2,25 prosent. Dette skjer altså kort tid etter at avansen ble senket fra tre prosent i 2015 og fra fire prosent i 2013.

KONKURRANSEN. I tillegg har vi blitt konkurranseutsatt på andre områder, som at reseptfrie legemidler selges utenom apotek (LUA) – og gjennom at det nå også er åpnet for internetthandel med resepter. Resultatet av den skjerpede konkurransen og varierende premisser har vært at vi som bransje har kastet oss rundt, fornyet sortimentet vårt og tatt inn andre produkter enn hva som var rent apotekrelatert tidligere.

Mitt spørsmål går til politikere: Ser dere ikke at kunnskapsrike farmasøyter på apotek står for et lavterskel-helsetilbud som er til stor gagn for samfunnet? Ønsker dere ikke gode apotek som drives med fokus på best medisinbruk og helsehjelp, fremfor apotekbutikker der salg av handelsvarer er mange ganger mer lønnsomt? Skal jeg lønne farmasøyter til selvkost, eller til og med tap, ettersom apotekenes avansemodell forringes og kuttes?

PÅ FEIL HYLLE? Farmasøytisk arbeidskraft er verken lett å få tak i, eller billig: Det er på tide at politikerne anerkjenner den jobben vi gjør og ikke bare leter etter enkle steder å hente noen millioner kroner fra for å få statsbudsjettet i havn.

Når apotekene får dette kuttet, rammer det oss private sterkest; kjedene har fortsatt grossistvirksomheten å støtte seg på. Den eneste muligheten for oss private er å øke salget av andre varer enn de reseptbelagte som farmasøytene er utdannet til både å svare på og veilede innenfor.

Dette er vel og bra, vil mange si. Men jeg fikk meg ikke en master i farmasi for hovedsakelig å selge annet enn legemidler. Fortsetter dette slik, kan vi se for oss en bransje som selger gavekort, leskedrikk og blomster, slik det er på apotek i eksempelvis USA.

ET UØNSKET SKIFTE. I Norge er farmasøyten synlig, lett å snakke med og få kontakt med, men dette vil forringes dersom våre premisser endres. Jeg er stolt av bransjen jeg er en del av. Apotek skårer høyest på kundetilfredshet i helsetjenesten, vi samarbeider i mange fora på tvers av kjeder og farmasøytene utvikles som profesjon i takt med tiden. Dette fordrer at vi også har plass til entreprenørskap og private apotek som tør å satse der kjedene ikke tør.

Jeg frykter for at vi kommer til å se en uthuling av det tilbudet apotek kan gi dersom man endrer eksistensgrunnlaget vårt. En regjering som sørger for en konkurransevridning fra private til kjedeapotek, er uønsket. For å sikre fortsatt privateide apotek, trenger vi en stabil politikk på området – og at vi ikke ender som en salderingspost. Farmasøyt-tettheten og fagligheten i norske apotek fordrer også denne stabiliteten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016