Gir produksjonsutstyr til norske selskaper

– Dette viser at politikerne mener alvor når de ønsker å satse på helseindustri, sier Leif Rune Skymoen, daglig leder for Curida. Legemiddelprodusenten som holder til på Elverum, den tidligere fabrikken til Nycomed/Takeda.
Skymoen mottok utstyret fra Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med representanter for selskapene Bionor Pharma, Ultimovacs og Thermo Fisher.
– Dette er et konkret tiltak for å nå målet om at helseindustrien skal bli en betydelig næring i Norge, sier han.

Legger ned
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) var i dag på Folkehelseinstituttet (FHI) for å gi bort en stor del av vaksineproduksjonsutstyret som FHI har disponert, og leid ut til private aktører. Utstyret skal gis gratis til nettverket av legemiddelselskap 1. juli 2017. FHI skal beholde noe av utstyret som de trenger for å gjøre forsøk i mikrobiologiske laboratorier.

Bakgrunnen for at Folkehelseinstituttet kan gi vekk utstyret, er at de legger ned bio-farmasøytisk produksjon, etter produksjonen ble vedtatt nedlagt av Stortinget i 2011.

– Produksjonsanlegget på instituttet er ikke dimensjonert for å produsere vaksiner etter nye krav til moderne vaksineproduksjon. De er så omfattende at det er kun lønnsomt i et internasjonalt marked å drive produksjon, sier Ulf Dahle, fagdirektør for laboratorier på Folkehelseinstituttet.

Har jobbet for saken
Styreformann i Curida, Per S. Thoresen forteller at han har jobbet for å ta over utstyret, siden den forrige regjeringen besluttet å legge ned produksjonsaktiviteten ved FHI.

– Vi ønsker å beholde både utstyr og kompetansen i Norge. Vi vil i dialog med FHI avklare hva som flyttes, hvor og når. Det er snakk om så mye utstyr at det vil være mulig for små legemiddelselskap å gjøre pilotutvikling av nye produkter i Norge, sier Thoresen.

– Med dette utstyret som utgangspunkt vil vi sammen med partnerne kunne sette opp pilotproduksjonslokaler i Norge. Slik kan småselskaper i for eksempel Oslo Cancer Cluster sette nye prosjekter ut i livet.

– Veldig kostbart
Bent Høie peker på at det har vært viktig å sikre at norske bedrifter skal ha tilgang på produksjonsutstyret, som FHI har tilbudt til private aktører.

– For alle de andre som er med i dette nettverket, så er det viktig at dette utstyret fortsatt kan brukes av private aktører som driver med forskning og utvikling. Måten det blir gjort på nå, er den måten vi enklest kan sikre oss at utstyret fortsatt kan brukes til det i fremtiden, sier han.

– Dette er veldig kostbart utstyr å kjøpe inn for en liten start-up bedrift. Dersom et selskap har behov for å teste og utvikle det en skal produsere, så vil det være helt umulig å bære de kostnadene alene. Nå blir det et nettverk som går sammen om å ha dette utstyret og gjøre det tilgjengelig for flere, sier Høie.

– Staten har betalt for dette utstyret for lenge siden. Det er ikke et stort annenhåndsmarked for det. Det er grunnen til at vi nå kan gi vederlagsfritt til dette nettverket, forklarer han.

– Viktig for beredskap
– Jeg har forventninger om at utstyret vil være i bruk av bedrifter som ønsker å ha produksjon av i Norge, eller starte opp og teste ut nye legemidler. I tillegg er det en beredskap i at utstyret er tilgjengelig. Her ser vi for oss samarbeid med forsvaret og andre. Det viktige er at utstyret blir brukt for å skape nye arbeidsplasser, løse helseutfordringer og være i beredskapssituasjon, sier Høie.

– Drar til Sveits
– I dag må man stort sett til land som Sveits for pilotproduksjon. Kan man holde pilotproduksjonen i Norge, da blir det lettere å drive med legemiddelutvikling, sier Thoresen og viser til Algeta-historien hvor en startet pilotproduksjon i Norge av Xofigo som førte til at det ble nye arbeidsplasser i Norge da Algeta senere ble kjøpt opp.

Thoresen peker på at en fortsatt nok må gå i partnerskap med utenlandske selskaper for å finansiere fase 3-studier, fordi dette er ekstremt kostbart å gjennomføre. Men han mener at å gjennomføre pilotproduksjonen av legemiddelet i Norge kan holde produksjonen i landet.

– Vi tror at norsk helseindustri kan skape ti tusen nye arbeidsplasser. Det sier noe om ambisjonsnivået, sier Thoresen.

Tror på næringen
– Dersom en ser på utviklingen nå med automatisering, digitalisering og robotisering, så betyr det at Norge kan være med i kappløpet med å etablere virksomheter og skape arbeidsplasser i denne bransjen. Vi bruker veldig mye penger og har fremragende forskningsmiljøer. Men sammenhengen mellom ressursene vi bruker på forskning og utvikling, og de arbeidsplassene vi greier å få ut av det, er altfor liten. Så her er det et stort potensial. Jeg tror at helseindustri er en vekstnæring i Norge. Og da kan dette utstyret bidra til viktig infrastruktur for bedriftene som vanligvis koster mye penger, sier næringsminister Monica Mæland (H).

– Vi vet at utprøving av nye legemidler er kostbart, så i den grad staten kan bidra positivt her er veldig viktig.