– Stor underrapportering av skader i Norge

Hvor mange skader behandles årlig i spesialisthelsetjenesten i Norge? Det spørsmålet har kirurg og professor Børge Ytterstad forsøkt å svare på.

På kirurgisk høstmøte i oktober presenterte han en studie med tall fra blant annet sykehuset i Harstad.

Ytterstad, som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet, mener studien viser en stor underrapportering av skader som behandles på norske sykehus eller legevakter.

UiT-professoren, som er Norges eneste professor i skadeforebygging, har undervist i skadeepidemiologi siden 1992.

– Skadeepidemiologien har ligget nede, og lite er publisert på nasjonalt nivå siden 2003 fordi vi ikke har gode data. Fagområdet har stagnert, sier Børge Ytterstad til Dagens Medisin.

Endret registrering
Siden juli 1985 har alle skader, behandlet av spesialister ved UNN Harstad sykehus, blitt registrert. Registreringer i perioden 1994-2014 gir en estimert insidens på 9,9 per 100 personår for alle aldre og begge kjønn.

Hvis skadeinsidensen overføres til hele Norges befolkning betyr det ifølge Ytterstad at anslagsvis 500.000 personer behandles av spesialisthelsetjenesten hvert år.

Siden 2011 har den obligatoriske nasjonale skaderegistreringen blitt gjennomført som såkalt felles minimum datasett (FMDS). Ytterstad viser til at både det årlige antallet ICD-registrerte skader FMDS-registrerte skader i fjor er langt lavere enn tallene fra Harstad.

– Disse gir en underrapportering på 78 prosent for FMDS og rundt 40 prosent for ICD-10.

Dårlig egnet for forebygging
Ytterstad mener ICD-10-kodene er dårlig egnet for forebygging.

– For eksempel er det tre koder for lårhalsbrudd. Vi får vite hvor på lårhalsen bruddet er, men ingen ting om hvor og hvordan skaden skjedde. ICD-kodene er egnet for kirurger som skal behandle, men ikke som grunnlag for å kunne forebygge skader. Årsaken til underrapportering for ICD kan være at legene ofte bruker kun hoveddiagnosen, for eksempel diabetes eller demens og ikke tar seg tid til å registrere skadediagnosen.

Ytterstad har god erfaring med at skadedata kan brukes til forebygging. Dataene fra Harstad lå til grunn for tiltak som førte til mer enn en halvering av brannskadene hos barn. Gode registerdata har også vært brukt i skadeforebygging med færre skader i trafikken og hjemmeulykker som resultat.

Nåværende nasjonale skaderegistrering gir dårligere muligheter for nasjonal skadeforebygging.

– Våre data fra Harstad med det komplette nordiske variabelsett viser type skade, hvor skaden hadde skjedd og hvordan den har oppstått. Det nedskalerte variabelsettet i FMDS har vesentlige mangler. For eksempel kan man registrere hvor mange syklistskader som behandles, men ikke om det var en kollisjon med bil eller utfor-kjørsel. Opptil 30 prosent av lårhalsbrudd skjer på sykehjem, men stedskoder i FMDS er forenklet slik at viktige detaljer som ulykker på sykehjem ikke kan kartlegges godt nok.

Les også: Lokale data forebygger lidelser

Underkommuniserer sykehus-byrden
Professoren påpeker også et annet problem:

– FMDS-data publisert av Helsedirektoratet er lite representative for Norge. Når vi ser på de nasjonale skadetallene som meldes inn, utgjør skader behandlet på Oslo universitetssykehus omtrent halvparten av alle dataene. Legger vi til grunn at det allerede er en stor underrapportering, betyr det at skader som behandles på sykehusene i resten av Norge i svært liten grad blir synliggjort, sier Ytterstad og legger til:

– Dette er et problem fordi arbeidsbyrden knyttet til skadebehandling ved sykehusene underkommuniseres. Det er planlagt nedlegging av akuttkirurgien på mange norske lokalsykehus. Dette bør revurderes i lys av underrapporteringen. Feilaktige tall skjuler ressursbehovet. Manglende registrering og dårlig data undervurderer betydningen for lokalsykehusene. Det er befolkningen i utkantstrøk som sokner til de små sykehusene som lider når akuttkirurgien legges ned.

Fire fyrtårn-sykehus
I perioden 1985-2003 var det ingen nasjonal obligatorisk rapportering av skader i spesialisthelsetjenesten. Skadedata ble derimot registrert av fire såkalte fyrtårn-sykehus: sykehusene i Harstad, Trondheim, Stavanger og Drammen.

– Det ble ansatt skadesekretærer som bidro til gode data som ga et representativt bilde av den nasjonale helsebyrden som skader representerer. De lokale data ble tilgjengelig for sykehusene og bidro til lokale analyser og målrettet forebygging, forteller Ytterstad.

I 2003 ble registreringen nedlagt.
– Begrunnelsen fra Helsedirektoratet var at det ble for dyrt.

Vil tilbake til det gamle
Etter 2003 fortsatte sykehuset i Harstad å registrere skader. Sykehuset betaler for en stilling knyttet til registreringen.

– Nå har det gått 13 år uten at Norge har gode skadedata. Etter min mening var det en dårlig beslutning å gå over til FMDS uten at ressurser og lokal tilgang til data ble sikret. Jeg foreslår at vi går tilbake til modellen med fyrtårnsykehus for å få et representativt utvalg av skadedata for Norge, med det fulle nordiske system av variabler, sier Ytterstad.