Spår størst kostnadsvekst på helsetjenester – ikke legemidler

TRONDHEIM (Dagens Medisin): Helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen i Oslo economics holdt foredrag om kreftkostnader under Onkologisk Forum, hvor nær over 200 norske kreftleger var samlet forrige uke. 
Han peker på at det nå er 250.000 pasienter som er i live, som en gang har fått en kreftdiagnose.

– Kreft vil snart bli den viktigste dødsårsaken etter antall i Norge, framholdt Kristiansen, som viser til at flere pasienter nå dør av hjerte- karsykdom enn kreft.
– Økte kostnader
– Kostnadene stiger frem mot døden. Det er et generelt fenomen at sykehuskostnaden øker når dødstidspunktet nærmer seg.

– Legemiddelkostnadene i kreftbehandlingen har økt fra en milliard til to milliarder mellom 2009 til 2015, sa Kristiansen, som viste til tall fra Farmastat.

– Vi må se på prisen på legemidler sammenlignet med andre utgifter i helsevesenet: Vi vet at helsekostnadene er på 20 milliarder. To av disse milliardene er kreftlegemidler, påpekte Kristiansen.

 Peker på andre kostnader
– Vi kan vente oss kostnadsvekst i kanskje fem år fremover: Kanskje tjue eller tretti prosent kostnadsvekst på legemidler for kreft, fordi det kommer så mye nytt og fordi de har høy pris. Deretter tror vi at konkurransen blant legemidlene og myndighetenes bruk av anbudsordninger vil gjøre at kostnadene flater ut.

– Men alle de andre kostnadene, billeddiagnostikk, patologi, poliklinikkbesøk, innleggelser og kirurgi, vil ikke være utsatt for samme kostnadskontroll. Vi tror at etterspørselen etter helsetjenester og helsepersonell kommer til å øke. Dette kommer til å løfte kostnadene. Den store utfordringen er ikke primært legemidler, men alt det andre, sa Kristiansen.

Interessekonflikter: Kristiansen har gjennomført en kostnadsstudie på kreftkostnader ved Oslo Economics. Han oppga under presentasjonen at rapporten er finansiert av BMS. Arbeidet med rapporten var uavhengig.