OVERVURDERER: – Kanskje tror vi som jobber med helse at ting er mer kjent enn det i virkeligheten er, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei. Foto: Vidar Sandnes Foto:

Tre av ti tok PSA-test etter oppfordring fra fastlegen

Kreftforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse om prostatakreft. Det er behov for mer kunnskap om hva en slik test er, sier Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det er altfor mange menn som går rundt og bekymrer seg. Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Nå er det movember, måneden hvor menns helse vies spesiell oppmerksomhet, og hvor prostatakreft er blant sykdommene som løftes frem.

På oppdrag fra Kreftforeningen gjennomførte Kantar TNS (tidligere Gallup) i begynnelsen av oktober en spørreundersøkelse om prostatakreft blant 489 menn over 50 år.

Blant de spurte, rapporterte én av tre at de har tatt en PSA-test, og 30 prosent av de 176 som hadde tatt en PSA-test, sier at blodprøven ble tatt etter anbefaling fra fastlegen.

Én av fire svarte at legen bare gjorde det. Snaut hver femte tok en PSA-test på bakgrunn av symptomer, mens cirka 10 prosent forklarte grunnen med at venner hadde gjort det samme eller at ektefelle eller partner hadde oppfordret til testing.

Syv prosent oppga arvelighet som årsak til testing.

Få vet hva PSA-test er
To av tre som hadde tatt en PSA-test opplevde at fastlegen ga en god og grundig informasjon om hva testen innebærer.

– Det er viktig at legen kommuniserer til pasienten både fordeler og ulemper ved PSA-test, og det er vanskelig å si om andelen på 30 prosent, som tok PSA-test på oppfordring fra fastlegen, er stor eller liten. Fastlegen kan ha hatt gode grunner for å oppfordre til testing. Det viktigste er at pasienten opplever å ha fått god informasjon, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, til Dagens Medisin.

– Bare én av fem sier de vet hva en PSA-test er. Nær halvparten, 44 prosent, svarer at de ikke vet hvordan prostatakreft diagnostiseres. Hva tenker du om det?

– Den lave andelen sier oss noe om at det er behov for mer kunnskap om hva en slik test, som mange vil bli berørt av, faktisk er. Kanskje er det litt overraskende at ikke flere svarer ja på dette spørsmålet, og kanskje tror vi som jobber med helse at ting er mer kjent enn de i virkelighet er, svarer Opdalshei.

Frykter potenstap
Ifølge Kreftforeningen er prostatakreft den krefttypen menn frykter mest å rammes av.

– Dette stemmer godt med de samtalene vi får inn til Kreftlinjen vår. Mange friske menn tar kontakt med sine bekymringer. Det samme rapporterer vår samarbeidspartner Norsk forening for allmennmedisin. Det er altfor mange menn som går rundt og bekymrer seg, uttaler Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Halvparten av de spurte svarer at risikoen for å miste potensen er det de tror er årsaken til at veldig mange norske menn er redde for å få prostatakreft. 57 prosent tror redselen for å dø av sykdommen er årsaken.

Omtrent halvparten av de spurte kjenner til det som kan være følgene eller bivirkningen av behandling for prostatakreft. Hyppigst nevnes problemer med vannlating, urinlekkasje, impotens og problemer med ereksjon.

Bekymrings-quiz
Bekymringen for å få prostatakreft – en ofte ubegrunnet engstelse – er bakgrunnen for Kreftforeningens nasjonale opplysningskampanje om prostatakreft.

I samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin har Kreftforeningen laget en nettquiz som tar tre minutter å besvare og som vil gi svar på om man er i en risikogruppe for å få prostatakreft.

Det er også laget en egen kampanjefilm og en kampanjeside.

Årlig rammes over 5000 menn av prostatakreft, og hvert år dør over 1000 av sykdommen.

Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og som kan måles ved en blodprøve.

PSA-nivået i blodet øker ved prostatakreft, men også ved godartet forstørrelse av prostata, betennelse i prostata eller ved blærebetennelse.

Powered by Labrador CMS