STREIKE-KONSEKVENSER: – Vi trodde vi ville ha økt pågang i forbindelse med streiken, men så langt merker vi ingenting, sier Grethe Aasved, administrerende direktør i Aleris Helse. Foto: Arkiv Foto:

95 millioner ubrukte sykehuskroner kan korte køene

– I fjor avlastet vi de offentlige sykehusene mye mer enn i år, sier Grethe Aasved i Aleris Helse.Helse Sør-Øst har bare brukt 9 av avsatte 33 millioner til kjøp av ekstrakapasitet innen kirurgi hos private.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Utfordringene med lange ventelister og store pasientkøer for flere typer utredning og behandling er ikke blitt bedre etter legestreiken. Ifølge Statens helsetilsyn er det rapportert om 10.241 utsatte polikliniske konsultasjoner, 1463 utsatte operasjoner og 496 fristbrudd ved sykehusene.

Les saken: Kan ta seks måneder å håndtere etterslepet etter streiken

Tirsdag denne uken hadde Helse- og omsorgsdepartementet møte med de regionale helseforetakene (RHF-ene). Større bruk av private er én av flere løsninger for å redusere pasientkøene. Så langt tyder mye på at bruken har vært beskjeden.

Ulike avtaler
Private Aleris har ulike avtaler med de fire helseregionene for kjøp av tjenester, utover rammeavtalene.

– Mens Helse Sør-Øst en egen avropspott, har Helse Nord og Helse Vest i avtalene med oss en klausul om at avtalene kan utvides ved økte behov, men dette har ikke skjedd. Helse Midt har derimot tilpasset kjøp av tjenester mer etter behov, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse til Dagens Medisin.

– Hvor store summer er det snakk om at foretakene ikke benytter seg av?

– Totalt gjenstår det over 45 millioner kroner som disse tre regionale helseforetakene kan bruke for å få unna køene som har oppstått. Bare for Helse Sør-Øst gjenstår over 10 millioner i deres ekstrapott. I fjor avlastet vi de offentlige sykehusene mye mer enn i år, og hadde trodd at vi ville hadde økt pågang i forbindelse med streiken, men så langt merker vi ingenting, svarer Aasved.

– Men kan det ikke være slik at mange pasienter som står på venteliste ikke kan henvises til det private?

– Det kan neppe være hele forklaringen. Ytelsesavtalen hjemler et bredt spekter av tjenester som kan kjøpes hos oss. For eksempel vet vi at det er store kapasitetsproblemer med netthinnelidelser i øyet. Og andre områder med lange ventelister er galleoperasjoner og brokk samt en god del ortopediske inngrep, hvor Aleris gjør alt fra utredning til operasjon og oppfølging.

50 millioner innen radiologi
Innen radiologi er situasjonen ifølge Aasved den samme:

– Helseforetakene rapporter en betydelig økning i ventetid som følge av streiken, særlig innen MR og CT. Potensielt er dette kanskje enda mer alvorlig da det kan medføre forsinket diagnostikk av alvorlig sykdom. Heller ikke innen radiologi har vi blitt kontaktet, tross betydelig ledig kapasitet. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst kan utvide rammene sine innen radiologi med 50 millioner kroner, men ingen av dem har benyttet denne muligheten. Samlet betyr dette at sykehusene har 95 millioner ubrukte kroner til å korte køene ved kjøp av tjenester hos Aleris, sier Aasved.

Aleris har hatt økende pågang av pasienter med privat helseforsikring og av pasienter som betaler av egen lomme, både under og etter legestreiken.

– Det er ikke så vanskelig å forstå. Folk tar skjeen i egen hånd hvis de har muligheten til det, kommenterer Aasved.

En fjerdedel av kontraktssummen
Konstituert fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Geir Bøhler, opplyser at innenfor kirurgi har Helse Sør-Øst avtaler med private hvor det regionale helseforetaket har avsatt midler med mulighet for avrop, det vil si til ekstra behandlingskapasitet, tilsvarende 25 prosent av kontraktssummen.

– Dette innebærer at Helse Sør Øst har en samlet sum på om lag 33 millioner kroner som helseforetakene kan bruke til kjøp for å håndtere lokale kapasitetsutfordringer. I 2014 ble det brukt 9 millioner på avrop. I fjor ble det brukt 23 millioner, og ved utgangen av september i år var det brukt 9 millioner, skriver Geir Bøhler i en epost til Dagens Medisin.

Nevrologi og ortopedi
Han poengterer at streiken og situasjonen rundt utsatte behandlinger og konsultasjoner er tema i oppfølgingsmøter med helseforetakene denne uken og videre framover.

– For å ta igjen «etterslepet», utnytter foretakene egen kapasitet, ber om hjelp fra andre foretak hvis de trenger det, eller bruker de tiltak som finnes – som informasjonstjenesten velg behandlingssted eller Raskere tilbake. Foreløpig er vi kjent med at Sykehuset Østfold og Sykehuset i Vestfold har utfordringer innen ortopedi, mens Akershus universitetssykehus har utfordringer innen nevrologi, forteller Bøhler.

Powered by Labrador CMS