Viktig og nødvendig tiltak for å redusere dødeligheten

Innlegg: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret

NYLIG VEDTOK Nasjonalt råd for prioritering å anbefale innføring av et nasjonalt program for tarmkreftscreening. Selv om rådet understreket enkelte forutsetninger for oppstart av et nasjonalt screeningsprogram for tarmkreft, er vi svært glade for at et samlet råd kunne enes om vedtaket.

Som det fremgikk av Dagens Medisins reportasje fra møtet i Rådet 22. september, var det en svært omfattende diskusjon som ledet frem til vedtaket. Det er flott at vi har grundige diskusjoner rundt innføring av denne typen programmer, og det er naturligvis viktig å få belyst både fordeler og ulemper.

TOTALDØDELIGHET. I lys av diskusjonen vil vi understreke følgende: I debatten i Rådet ble det gjort et stort poeng ut av at tarmkreftscreening ikke har vist dokumentert effekt på totaldødelighet, kun på dødelighet som følge av tarmkreft. Det er ikke helt riktig. Det har vært gjennomført tre store randomiserte studier på tarmkreftscreening ved bruk av fleksibel sigmoidoskopi som alle viser en effekt på totaldødelighet. Den største studien, fra Storbritannia, fant en effekt på tre prosent som nesten var statistisk signifikant. Men fordi totaldødelighet ikke var det primære endepunkt i denne – eller de andre - studiene, hadde ingen av studiene nok deltakere til å kunne dokumentere en statistisk signifikant effekt.

Når vi diskuterer effekt på totaldødelighet, er det viktig å være bevisst på at selv om tarmkreft tar mange liv hvert eneste år, nesten 1600 dødsfall, utgjør dødsfall som følge av tarmkreft «kun» 3,8 prosent av det totale antall dødsfall; cirka 40.000 i Norge hvert år.

KOMPLIKASJONER. Et effektivt screeningprogram forventes å kunne redusere dødelighet av tarmkreft med opp mot 30 prosent. Selv om dette er en betydelig effekt når det gjelder dødsfall som følge av tarmkreft, blir effekten på totaldødelighet naturligvis langt mindre. For å finne en statistisk signifikant effekt på totaldødelighet, må studien være mye større enn det som er utført hittil.

Et annet punkt som ble problematisert i Rådet, var komplikasjoner tilknyttet selve screeningen. Vi vil her minne om at det er få komplikasjoner til endoskopi – sigmoidoskopi og koloskopi - og de er sjelden alvorlige. Screening og endoskopisk fjerning av polypper fører til færre og mindre alvorlige komplikasjoner enn kirurgi. Selv om vi skal ha som målsetting «fortsatt å redusere antallet komplikasjoner som følge av screeningen», er det viktig ikke å overdrive farene, og at vi har en balansert og kunnskapsbasert tilnærming til dette.

TYDELIG VEDTAK. Et punkt som derimot i liten grad ble tatt inn i diskusjonen i Rådet, er at tidlig oppdagelse av tarmkreft også kan føre til mindre omfattende og mer skånsom behandling. Dette vil naturligvis være viktig for den enkelte pasient, men også helseøkonomisk vil tidlig oppdagelse av kreft være besparende.

Vi er glade for at Rådet klarte å lande en omfattende diskusjon i et tydelig vedtak. Nå ser vi frem til innføring av et nasjonalt screeningsprogram. Vi mener at det haster å få på plass planlegging og de forholdene rundt ressurser som Rådet etterlyste. Tarmkreft er en sykdom som tar alt for mange liv i dette landet: Et nasjonalt screeningsprogram vil være et viktig og nødvendig tiltak for å få ned antallet dødsfall som følger av denne sykdommen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2016