UUTNYTTEDE: – Disse dataene er veldig underutnyttede, sa områdedirektør Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet om genetiske data fra deltakere i befolkningsundersøkelser. Foto: Per Corneliussen Foto:

– Vi må bli flinkere til å synliggjøre nytten av helsedata

Det er flere utfordringer knyttet til nasjonale helsedata og bruken av dem, ifølge Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

DM ARENA/Diakonhjemmet sykehus: «Real World Evidence i norsk helsetjeneste» var tittelen på innlegget til Gun Peggy Knudsen onsdag ettermiddag på DM Arena over samme tema.

Knudsen er områdedirektør Helsedata og digitalisering i Folkehelseinstituttet.

– Det er vanskelig og tidkrevende å få tilgang til helsedata. Dette er ikke et nytt tema og er tatt opp gjentatte ganger, konstaterte Knudsen.

Skal helsedata være et nasjonal fortrinn i Norge, må vi ta større grep. Roar Olsen, divisjonsdirektør ved Divisjon strategi i Direktoratet for e-helse

Hun mener det er mye helsedata som kunne vært langt bedre utnyttet.

– Det ligger an til at vi har genetiske data på cirka 160.000 personer i befolkningsundersøkelser. Disse dataene er veldig underutnyttede og er veldig relevante innen persontilpasset medisin. Vi må bli flinkere til å synliggjøre nytten for den enkelte virksomhet og for klinikerne, sa Gun Peggy Knudsen.

Nasjonalt fortrinn
Roar Olsen, divisjonsdirektør ved Divisjon strategi i Direktoratet for e-helse, forteller at direktoratet jobber med flere omfattende prosjekt for å bedre tilgangen og bruken.

– Skal helsedata være et nasjonal fortrinn i Norge, må vi ta større grep, sa Olsen.

Han er enig med Knudsen at forskerne møter på hindringer.

– Ved en altfor stor andel av forskningsprosjekter brukes det mye tid på å få tak i og på å vaske dataene. Slik skal det ikke være.

Powered by Labrador CMS