Når teknologien setter fart

Når sofaen er behagelig å synke ned i og dørstokken forferdelig høy å komme seg over, kan Pokémon Go få deg i bevegelse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Jana Midelfart Hoff, nevrolog og fraksjonsleder (H) i Helse- og sosialkomiteen, Bergen

I SOMMER har vi ruget egg. Nei, vi har ikke fått oss høner eller andre fjærkre, ei heller har vi gjemt strutseegg under dyner og tepper i håp om å få et nytt kjæledyr. Husets yngste har derimot spilt Pokémon Go». Noe av gimmicken er at i perioder hvor du er uten nettdekning og ikke kan fange Pokémon-er, kan du likevel gå langt nok til å klekke ut Pokemon-egg. Et visst antall kilometer utløser klekkingen av et visst antall egg. Veldig praktisk på fjelltur med dårlig nettdekning!

Så gikk vi da, i strålende sol på grensen mellom Norge og Sverige, og det var ikke et knyst om at det var langt eller kjedelig, snarere en oppfordring om å gå litt lengre så man kunne få klekket enda ett egg. Da fikk det heller være at mor godt kunne ha tenkt seg at poden så litt mer på fjellets skiftende farger, skyene på himmelen og solen som speilet seg i vannpytter – og ikke stadig kastet blikket på mobiltelefonens skjerm.

Men som han selv sa, reinsdyrene fikk han jo med seg. En datastyrt figur kan ennå ikke ta opp konkurransen opp mot et levende reinsdyr som hopper yrt mellom gresstuene- og bra er det.

VOND SIRKEL. Vi står i dag midt oppi det som kalles en fedmeepidemi. Både voksne og barn sliter i økende grad med overvekt, blant annet fordi vi har blitt mindre fysisk aktive. Globalt er overvekt og feilernæring blitt et større problem enn sult. Hvordan snur vi dette?

Som lege vet jeg at dette ikke er enkelt. Det er ikke enkelt å legge om sin egen livsstil, og det er i hvert fall ikke enkelt å komme med råd og oppfordring til andre om å gjøre det. Sofaen er behagelig å synke ned i, og dørstokken forferdelig høy å komme seg over. Den siste tiden har jeg hatt en rekke unge menn på kontoret som er inne i en ond sirkel med manglende fysisk aktivitet, kroniske nakke- og skulderplager, kronisk hodepine og stort skolefrafall. Å få brutt denne sirkelen, tar tid.

ET DYTT. Desto mer gledelig er det når det helt uventet kommer ting som kan hjelpe til å dytte oss i riktig retning. Som for eksempel Pokémon Go.

Jeg husker Dagsrevy-innslaget dagen da spillet ble lansert. Bleke ungdommer, som bekjente at det var lenge siden de hadde vært ute på tur, fortalte nå gledesstrålende at de hadde vært ute i timevis og «gått flere mil» – og at det lett kunne bli en vane.

Det er meget mulig at dette for mange kun er et blaff. Etter noen intense uker mister kanskje spillet glansen slik at man går tilbake til mørket på gutterommet, dataskjermen og andre dataspill.

LEK, LYST OG GLEDE. Men det er godt mulig at noen har blitt hektet, og sett og følt hvor godt det gjør når man beveger seg litt hver dag. På samme måte som noen føler en stor glede av å se på et armbåndsur hvor langt de har gått, og ha en intern konkurranse med seg selv eller partneren. Noen velger faktisk å ha et ur som «dirrer» eller faktisk gir deg et lite støt hvis du ikke har gått på lenge – eller så mange skritt som du burde – men der går nok grensen litt for meg.

Uansett viser dette at tiden er inne for å tenke litt nytt hva folkehelse generelt og fysisk aktivitet spesielt angår. Fremfor å snakke om plikt, nødvendighet og hvor mye hvor lenge, bør vi snakke om lek, lyst og glede. Gjerne hjulpet av ny teknologi.

HVA GJØR DEG GLAD? Jeg innrømmer gjerne at jeg i utgangspunktet tenker at det spørs hvor miljøvennlig det er at mange av oss kjøper/ bruker elektroniske dingser for å bevege oss mer. På den annen side: Fører dette til mindre bilbruk og mindre behov for medisiner knyttet til livsstilssykdommer, tror jeg miljøbalansen går bra i pluss likevel.

Så om ikke akkurat eggklekking og Pokémon Go er det som skal til for at jeg beveger meg mer – min viktigste motivasjon er at det gjør meg glad – er det viktig å erkjenne at for noen er det det. Kanskje man skal spørre pasienten om nettopp dette: «Hvordan har du lyst til å komme i bedre form? Og ikke minst: «Hva gjør deg glad?».

Kanskje man av og til også skal spørre seg selv om det også?

Kronikk og debatt/Legeliv i Dagens Medisin 16/2016

Powered by Labrador CMS