Fører gode arbeidsvilkår til at leger får mange barn?

Kronikk: Judith Rosta, M.A, Ph.D og seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet (Lefo)
Karin Isaksson Rø, lege/spesialist i arbeidsmedisin, Ph.D og instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet (Lefo)

FRUKTBARHETEN ER HØY i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Noen årsaker kan være gode levekår, trygdeytelser, permisjonsordninger og mulighetene for å kombinere yrkesdeltakelse og barn (1). Også leger i Norge har tradisjonelt fått mange barn.

Data fra Legekårsundersøkelsen i 1993 viste at gjennomsnittlig antall barn blant legefedre i alderen 35–70 år den gangen lå over befolkningsgjennomsnittet, og omtrent på gjennomsnittet blant legemødre. Sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper i befolkningen hadde flere, både kvinnelige og mannlige leger, fire eller flere barn (2).

I Legepanelet, som består av et representativt utvalg av yrkesaktive leger i Norge (3), spurte vi i 2014 blant annet om antallet barn.

MANNLIGE LEGER. Oversikten viser gjennomsnittlig antall barn for kvinnelige og mannlige leger i forskjellige fødselskohorter, sammenlignet med befolkningen (figur 1). I alle alderskohortene er barnetallet for mannlige leger høyere enn for kvinnelige.

I befolkningen for øvrig derimot har kvinner flere barn enn mennene (4). Med unntak av kvinner under 36 år er barnetallet høyere blant kvinnelige leger enn blant kvinner i befolkningen.

HØYT BARNETALL. Det faktiske barnetallet for leger fordelt på kjønn og alderskohorter er vist i figur 2. Blant mennene er det i nesten alle aldre flere leger med minst tre barn og færre leger uten barn. Blant kvinnelige leger med tre eller flere barn er det flest i alderskohortene over 55 år.

Samlet fruktbarhetstall i Norge i 2014 er 1,76 barn for kvinner og 1,58 barn for menn (4). Tilsvarende tall for leger er 2,07 for kvinner og 2,26 for menn. Andelen av leger som har tre eller flere barn, er høyere blant både kvinnelige (39,4 prosent vs. 31.6) og mannlige leger (46,1 vs. 21,6 prosent). Ved 45-årsalderen er det færre leger som ikke har barn enn i befolkningen for øvrig, både hva gjelder menn (8,6 vs. 23 prosent) og kvinner (6,1 vs. 12,8 prosent).

I EUROPATOPPEN. Norske leger har relativt sett flere barn enn leger i en del andre europeiske land. Upubliserte data fra spørreskjemaundersøkelsen i 2006 (5) viser at 28 prosent av kvinnelige og 17 prosent av mannlige tyske sykehusleger ved 45 års alder ikke har barn.

Også andelen av leger som har tre eller flere barn, er lavere i Tyskland, med menn på 29 prosent og kvinner på 13 prosent.

BEDRE TILRETTELEGGING. Våre data fra 2014 viser at trenden med at norske leger får flere barn, fortsetter, kanskje fordi legeyrket hos oss gir bedre muligheter til å kombinere arbeid og familie enn i en del andre land. Dette forklarer likevel ikke forskjellene mellom leger og øvrig befolkning i Norge.

At kjønnsforskjellen i barnetall er mindre blant de yngste legene, antyder kanskje økt likestilling, særlig tatt i betrakting at de yngre legene i større grad har kolleger som ektefeller eller samboende (upubliserte data).

Referanser:
1) Folkehelseinstituttet. Fruktbarhet, fødealder og helse – faktaark med statistikk 2015. http://www.fhi.no/artikler/?id=67742 (25.8.2016).
2) Aasland OG. Får legene mange barn? Tidsskr Nor Legeforen 1994; 114: 17: 2021.
3) LEFO-Legeforskningsinstituttet. http://www.legeforsk.org (25.8.2016).
4) SSB. Fødte 2014. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte/aar/2015-03-26 (25.8.2016).
5) Rosta J. Working Hours of Hospital Doctors in Germany. Deutsches Ärzteblatt 2007; 36: 2417-23. https://www.aerzteblatt.de/pdf/DI/104/36/a2417e.pdf (25.8.2016)

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2016