Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må styrke sykehuslegenes breddekompetanse

Savnet av gode generalister i spesialisthelsetjenesten er stort.

Annons:

Kronikk: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

PRIMÆRHELSETJENESTEN preges av breddekompetanse, mens sykehusspesialistene stadig blir mer spisset. Vi trenger opplagt begge deler, men savnet av gode generalister i spesialisthelsetjenesten er stort.

Sommeren for 20 år siden hadde jeg min ilddåp som lege. Jeg var femteårsstudent og assistentlegevikar ved medisinsk avdeling på Askim sykehus. Vi var kun to sjikt på vakt, så hvis jeg hadde behov for å rådføre meg, ringte jeg overlegen som hadde bakvakt. Vedkommende var sjelden til stede på sykehuset om kvelden og natten, så jeg følte meg tidvis skummelt alene.

Ingen er vel uenig i at denne måten å debutere på, har sine svakheter. Læringskurven kan godt få være litt mindre bratt for sylferske leger. Likevel minner det meg om en tid da det fortsatt var rom for gode generalister.

ERFARINGEN. Jeg var så heldig å ha faren min som bakvakt ved noen anledninger. Han er lege av den gamle, gode sorten med bred indremedisinsk erfaring. I akuttmottaket kunne jeg av og til føle at problemstillingene vokste meg over hodet, og det kunne være temmelig utfordrende å skulle finne ro for å gi en avbalansert beskrivelse av situasjonen til bakvakten. Ved én anledning der jeg kjente behov for rask hjelp, ringte jeg bakvakten og sa kun to ord: – Pappa, kom!

Det kjentes som et fantastisk frynsegode å slippe alle overveide ord før den brede kompetansen var trygt på plass.

RÅDFØRING. I en allmennmedisinsk hverdag er det sjeldnere behov for øyeblikkelige tiltak. Dette betyr selvfølgelig ikke at behov for rådføring med spesialisthelsetjenesten uteblir. Imidlertid har man en utfordring hvis man ikke har en relativt avklart problemstilling. Når man kontakter sykehuset, hjelper det fint lite om man er usikker på hvilken sub-spesialitet problemstillingen sorterer innunder.

Kroppen henger sammen. Nyresvikt påvirker parathyreoidea hormon (PTH) og omsetningen av kalsium. Skal jeg som allmennlege rådføre meg med nefrologen eller endokrinologen? Har pasienten i tillegg diabetes og hypertensjon, kanskje også kols og overvekt, vil bortimot all behandling potensielt være både til hjelp – og til skade.

FARLIG RUNDDANS. Få av sub-spesialistene synes å ha oversikten over mer enn sitt felt. Ved henvisninger til sykehus kan man ofte oppleve at pasienten blir sendt hjem når det organspesifikke problemet som sorterte innunder den aktuelle spesialiteten, er løst. I noen tilfeller fører det til at pasienten blir kasteball mellom sykehus og fastlege.

Tidligere i sommer fortalte Aftenposten om en lungepasient som døde etter å ha vært innlagt på nyreavdeling grunnet overbelegg på sykehuset. Saken er fremstilt som et eksempel på hvordan skottene mellom spesialitetene kan bli direkte livsfarlige.

Nylig ringte jeg selv sykehuset for å konferere om en pasient med alvorlig hypertensjon og tidligere gjennomgått hjerteinfarkt. Jeg kontaktet kardiolog, men etter 15 minutter i kø ba vedkommende meg om å ringe nefrologen da hypertensjon ikke lenger sorterer under kardiologi. Dette virker trolig ikke beroligende på en stresset blodtrykkspasient.

PARADOKSET. Før var det mulig å be om en indremedisinsk vurdering der faktisk hele pasienten ble sett på samme tid. Pediatrien er fortsatt et hederlig unntak der man kan få rask og god hjelp selv om man i verste fall ikke har så mye mer kjøtt på beinet enn «sykt barn i veldig dårlig allmenntilstand».

Jeg stusser over at det tilsynelatende er en økt bevissthet omkring hvordan mye henger sammen, samtidig som sub-spesialisering tar av. Allmennlegene er gitt en helt spesiell mulighet til å følge mennesker over tid.

HELHETEN. Ifølge «Allmennmedisinens 7 teser» (*) skal allmennlegen, i tillegg til å diagnostisere og behandle, være pasientens og dens nærmestes «vitne og ledsager». Etter min oppfatning er dette blant faktorene som gjør faget ekstra spennende. Vi har ofte kjennskap til familie, bosted og arbeidsplass samt det enkelte menneskets historie, sykdom og plager over tid. Det styrker muligheten til å tolke pasientens symptomer.

En god allmennlege bør ivareta pasientens helhet på en god og bevisst måte. Slik helsevesenet fungerer i dag, legges det også opp til at allmennlegene må være svært stødige i alle medisinske disipliner da det ikke lenger finnes mer generaliserte sykehusspesialister.

Det er på tide å styrke den medisinske breddekompetansen hos sykehuslegene.

Forklaring: * NSAMs syv teser fra 2001. Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) var en spesialforening for allmennmedisin som ble avløst av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) i 2006. «Plakatens» tekst ble publisert i Tidsskriftet i 2003.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 14/2016

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Fastlege 14.09.2016 21.03.40

    Takk for et godt innlegg om en problemstilling som er høyaktuell og som faktisk kan bidra til at ventelistene på sykehuset blir enda lengre. F.eks at sykehuslegene bruker internhenvisninger over en lav sko. Jeg opplever ofte at pasienter som har vært innlagt på en medisinsk avdeling blir utskrevet med internhenvisning til f.eks. lungepoliklinikk for å vurdere og optimalisere pasientens KOLS. Burde ikke en indremedisiner kunne vurdere dette selv under den aktuelle innleggelsen?

  • Anders Lunde 14.09.2016 09.23.27

    Det er herlig å ha en breddekompetent spesialist å støtte seg til, som ung lege. Som fersk distriktslege på 1970-tallet, hadde jeg Jostein Haugen på Diakonissehjemmets Sykehus, Haraldsplass. Alltid gode råd å få. Han var en herlig, romslig person, døde desverre så altfor tidlig. Lever dog i gode minner..

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!