7.000 i året får borreliose-utslett

En ny studie gjort av allmennlege og flåttforsker Knut Eirik Eliassen viser at forekomsten av erytema migrans i Norge utgjør omtrent 7.000 tilfeller årlig.

Eliassen har undersøkt hvor mange som oppsøkte fastlege eller legevakt med dette utslettet i de flåttutsatte fylkene Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder i perioden 2005-2009.

– I disse fylkene var det 448 personer pr 100.000 som oppsøkte lege med utslettet hvert år, forteller Eliassen ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.

7.000 i året
På landsbasis er det estimert at dette vil tilsvare 7.000 personer, eller 148 tilfeller pr 100.000 pr år.

– I 2008, da jeg startet studien, viste tall fra Folkehelseinstituttet at 346 personer hadde rapportert alvorlige former for borreliose, som er meldepliktige. Denne studien viser altså at det er langt vanligere å ha den milde varianten med utslett, enn å få stadium to eller tre. Tallet på 7.000 er et minimumstall, sannsynligvis ligger det egentlig noe høyere, sier Eliassen.

Stadium to og tre innebærer lammelser, leddbetennelse eller andre former for borreliose.

Må behandles
De aller fleste som rammes får altså kun utslett.

– Men det er viktig at dette behandles med antibiotika, hvis ikke kan sykdommen bli liggende latent i kroppen og gi lammelser eller andre alvorlige symptomer senere, sier Eliassen.

4000 oppsøker fastlege uten utslett
Studien viser også at nokså mange oppsøker fastlege etter flåttbitt, selv om de ikke utvikler utslett.

– 94 pr 100.000 går til lege bare med flåttbitt. Det betyr at fastlegene årlig har 7.000 konsultasjoner for erytema migrans, og 4.000 bare for flåttbitt uten utslett. Dette blir 11.000 årlige konsultasjoner for flåttbitt. Det viser at flått faktisk er et folkehelseproblem, og det er ikke så rart at folk er opptatt av dette, sier Eliassen.

Fikk antibiotika
Alle som oppsøker lege med erytema migrans skal ha antibiotika.

– Studien viste at 90,8 prosent fikk antibiotika fra fastlege eller legevakt. Alt tyder på at de resterende 9,2 prosentene også fikk antibiotika, bare fra en annen lege, sier Eliassen.

20 prosent av de som oppsøkte lege kun med flåttbitt fikk antibiotika.

– Forebyggende antibiotika etter flåttbitt er ikke anbefalt i Norge, påpeker han.

Antistioffprøver
Det var også 15 prosent av de som kom inn med erytema migrans som fikk tatt antistioffprøve, og 14 prosent av de som kom inn kun med flåttbitt.

– Dette er unødvendig. Dersom en person kommer inn med erytema migrans, skal han ha antibiotika uansett svaret på en antistoffprøve, siden utslettet ofte kommer før antistoffene utvikles, sier han.

Han mener det å ta antistoffprøve av noen som ikke har utslett, kan tyde på at man gjør det "for sikkerhets skyld".

– En sjelden gang kan det være en god grunn til å ta antistoffprøver, men ikke så ofte som hos 15 prosent, sier han.

Trenger mer kunnskap
Studien er publisert i tidsskriftet Ticks and Tick-borne Diseases, og er en del av Eliassens doktorgrad om borreliose i førstelinjetjenesten.

– Det har vært gjort lite forskning på den delen av borreliosebehandlingen som hører hjemme i allmennpraksis. Dette er noe vi trenger mer kunnskap om, sier Eliassen.