Strid om dødsfall-resultater

Tangen forteller at man ville finne forbedringsområder ved sykehuset.
Resultatene fra denne undersøkelsen har gitt overskrifter om at 60 prosent av de siste dødsfallene ved Sykehuset Innlandet (SI) Kongsvinger kunne forebygges.
– Undersøkelsen kan overhodet ikke brukes til å tallfeste forebyggbarhet, sier Tangen.
Hun forklarer at gruppen besto av fire personer, hvorav to var fra andre sykehus.
– Jeg og en kollega påpekte fra starten at metoden ikke ga pålitelige tall. Vi fikk vite at tallene ikke er så viktige, det var forbedringsområder vi skulle finne.

Muntlige kriterier
Ved starten av prosessen fikk de utdelt skjemaer å fylle ut for hvert dødsfall, forteller hun. De fikk muntlige føringer for hvordan spørsmålene på skjemaet skulle tolkes.
– Ingen av føringene har noensinne foreligget skriftlig, sier hun.
Skjemaet hadde syv sider med spørsmål. Skjemaet og tolkning av spørsmålene ble endret underveis.
– Ett av cirka førti spørsmål var om dødsfallet kunne ha vært forebygget. Vi påpekte at dette spørsmålet var det mest usikre. Det ble gjentatt at tallene ikke var viktige, formålet var identifisering av prosesser.
– Selve definisjonen på om et dødsfall var forebyggbart, var
uggen. Man anslo hvorvidt det var mer enn 50 prosent sannsynlig at pasienten hadde gått bort den dagen med «optimal behandling». Om pasienten hadde en alvorlig tilgrunnliggende sykdom, og grunnet dette trolig kunne ha gått bort om kort tid, måtte ses bort ifra, sier hun.
Det var de to eksterne i gruppen som ga muntlige føringer og redigerte skjemaet, ifølge Tangen.

Grovt misbrukt
Etter at resultatene fra undersøkelsen forelå, har disse etter hennes oppfatning blitt misbrukt på det groveste.
– I det øyeblikket vi var ferdige med analysen, begynte de plutselig å snakke om at tallet for forebyggbarhet var høyt. Tallet som hele tiden ikke hadde vært så viktig. Vi visste at resultatene var upålitelige, og forlangte å få tilsendt dem.
Tangen beskriver hva som hendte etter dette tidspunktet, som helt ufattelig.
– Vi får ikke tilsendt resultatene. De plottes i et foredrag, og sendes direkte til fagdirektøren som så sender resultatene rett til fylkeslegen. Alt skjedde uten at vi engang var informert om at resultatene forelå.
Hun stusser over prosessen og sier at informasjon om hva studien kan brukes til, er lett tilgjengelig.
– Dokumentene om metoden er klare på hva undersøkelsen egner seg til. Det er underlig å handle som om dette er totalt ukjent, når man bruker masse ressurser på å innføre undersøkelsen ved alle sykehus.

– Ekskludert fra prosess
Resultatene ble så presentert på et møte med ledelsen og fagdirektør. Hun forteller at de der ga direkte beskjed om svakhetene ved metoden.
– Etter dette møtet, hvor vi uttrykte klar kritikk, har vi blitt totalt ekskludert.
De som har fått resultatene forelagt, kan umulig ha blitt informert om hele fremgangsmåten ved undersøkelsen, mener Tangen.
– Man trenger ikke innsikt i forskning for å se at undersøkelsen er upålitelig. Hadde man vært åpen om metoden, ville dette ha vært selvsagt.
Hun mener det er viktig å fortelle om prosessen.
– Pasientsikkerhetsarbeid er av avgjørende betydning. Når resultater blir tatt ut av sammenheng og grovt misbrukt, kan dette undergrave fremtidig forbedringsarbeid.
– Kongsvinger har gjort det dårlig på 30 dagers mortalitetsundersøkelser. Må det foretas en opprydding ved sykehuset?
– Utsagn som har kommet fra vår undersøkelse, stemmer ikke med virkeligheten. Jeg håper alle vil lese metodebeskrivelsen og rapporten når de kommer, sier Tangen.

Ledelsen: Kritisk til medier
Fagdirektør Toril Kolås ved Sykehuset Innlandet mener resultatene av undersøkelsen «avdekket svikt og mangler»:
– Det var på den bakgrunnen av divisjonsledelsen iverksatte strakstiltak. Det kan synes som om medienes bruk av tall har satt fokus på feil sted. Hovedhensikten er ikke å kartlegge unødige dødsfall, men å forbedre vår kvalitet og pasientsikkerhet. Det er ikke slik at
alle tilfellene som ble karakterisert som forebyggbare, med sikkerhet kunne ha vært unngått, sier fagdirektøren ved Sykehuset Innlandet.
– Er denne metoden så usikker at tallene også blir usikre?
– Metoden er anerkjent og godkjent av Pasientsikkerhetsprogrammet.
– Tangen sier foredraget ble sendt direkte til dere og fylkeslegen uten at hun fikk sagt hvor usikre tallene var. Kommentar?
– Alle fagteamets medlemmer deltok i møtet der resultatene ble presentert overfor divisjonsledelsen og fagdirektøren.
– Burde dere ha gått nærmere inn i bakgrunnen for tallene før dere gikk til fylkeslegen med dem?
– Fylkesmannen har tidligere meldt bekymring for kvaliteten ved sykehuset tilknyttet tilsynssaker, og har også etterspurt oppfølging av resultatene i den årlige kvalitetsmålingen «30 dagers totaloverlevelse». Det var på denne bakgrunn at foretaksledelsen kontaktet Fylkesmannen for å få råd om hvordan man fulgte opp hendelser som var meldepliktige, sier Kolås.

45 prosent ved Elverum/Hamar
En undersøkelse fra Elverum/Hamar sykehus i 2014 viste at tallene for mulig forebyggbare dødsfall lå på 45 prosent.
– Burde ikke disse tallene ha fått større oppmerksomhet?
– Resultatene kan ikke sammenlignes. Det er innholdet i det man finner, som skal være utgangspunkt for forbedringsarbeid. Ved divisjon Elverum/Hamar ble det gjort en rekke kvalitetsarbeider i lys av funnene, sier Kolås.
Dagens Medisin har forsøkt å komme i kontakt med de to deltakerne som ledet arbeidet i gruppen, men har ikke lyktes med det.