Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norge trenger en hjerneplan!

De nevrologiske sykdommene koster mer enn kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer til sammen. Det er på høy tid at Norge utarbeider en overordnet hjerneplan for å løse denne helseutfordringen.

Annons:

Kronikk: Hanne Flinstad Harbo, professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege i nevrologi ved OUS. Leder av Hjernerådet
Anne-Grete Strøm-Erichsen, nestleder av Hjernerådet og tidligere helseminister

SYKDOMMER I HJERNEN eller nervesystemet rammer én av tre nordmenn i løpet av livet. Kostnadene som er forbundet med dette, utgjør mer enn en tredel av vårt helsebudsjett.

Det er sykdommer i hjernen og nervesystemet vi er mest engstelige for, viser en undersøkelse gjort for Hjernerådet høsten 2015. Denne redselen kan man forstå. Hjernen er den mest komplekse strukturen vi kjenner i universet. Den inneholder mer enn 100 milliarder nerveceller som samlet er grunnlaget for det menneskelige livet. Hjernen og nervesystemet er sårbart og uerstattelig. Selve livet styres fra hjernen.

ALLE KAN RAMMES. Eksempler på sykdommer som rammer hjernen, er hjerneslag, demens, cerebral parese, epilepsi, multippel sklerose og Parkinsons sykdom. Også migrene og skader i det perifere nervesystemet og mange psykiske symptomer skyldes endringer i nervesystemet. Hjernesykdommer kan oppstå i alle aldre og påvirker i betydelig grad livskvaliteten til den som rammes. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få nevrologisk sykdom. Jo yngre vi er, desto større blir helsetapet over tid.

Rask og korrekt diagnose og behandling er avgjørende for å hindre varige skader og forebygge videre sykdomsutvikling. Har man først blitt syk, er god opptrening og rehabilitering avgjørende. Mange av de nevrologiske sykdommene behandles etter de samme prinsippene, og bedre samhandling og organisering på tvers av diagnoser og helsetjenestenivå vil gi bedre behandling og spare ressurser.

FORSKNING OG ANSVAR. I 2014 fikk May-Britt Moser og Edvard Moser nobelprisen i medisin og fysiologi for oppdagelsen av nerveceller som gir stedsans, en evne som tapes tidlig ved demens. Under avslutningen av Hjerneåret i desember 2015 understreket Edvard Moser at vi er helt avhengig av forskning for å forstå hjernesykdommene, og at vi som en ressurssterk nasjon har et ansvar for å bidra til dette. Det er avgjørende for god og stadig bedre behandling av hjernesykdommer i Norge at norske forskere er med i verdenstoppen.

Men omfanget av forskningsmidler som går til nevrovitenskapelig forskning i Norge, er lite. Kavli-instituttet, som ledes av Edvard og May-Britt Moser, har nylig blitt medlem av Hjernerådet, og støtter vår oppfordring om å satse mer på hjernen.

EN NASJONAL PLAN. Norge har et godt helsevesen, men ingen nasjonal plan for å møte den enorme helseutfordringen hjernesykdommene representerer. Vi trenger samordnede retningslinjer for rask diagnostikk, god behandling og effektiv rehabilitering av hjernesykdommer. Vi trenger en langsiktig strategi for best mulig nevrovitenskapelig forskning. Bare de siste årene har det kommet nye behandlingsmuligheter som kan spare individet og samfunnet for store lidelser og enorme utgifter. Ett eksempel er behandling av hjerneslag med blodproppløsende behandling. Det er gledelig at myndighetene har reagert på innspillene og innvilget midler til en informasjonskampanje om hjerneslag.

Hjerneskader forbygges også ved sunn livsstil og god ernæring, fra unnfangelsen og gjennom hele livet. Ikke minst i internasjonal sammenheng er mangel på god ernæring en overhengende trussel. Det er våre hjerner vi skal leve av i de neste generasjonene. Da må vår generasjon være mer opptatt av å ta vare på den.

JA TIL HJERNEPLAN! Hjernerådets 38 medlemsorganisasjoner står samlet om å oppfordre politiske myndigheter til å lage en overordnet plan for å møte utfordringene som er knyttet til hjernesykdommer og nevrologiske lidelser. Det er et paradoks at Norge mangler en slik plan når så mange rammes og kostnadene er så store.

Med bakgrunn i en merknad til statsbudsjettet for 2016 fra en samlet Helse- og omsorgskomite har Helsedirektoratet nå fått i oppdrag å utarbeide en statusrapport om hjernehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og vurdere behovet for en helhetlig strategi for fagområdet. Rapporten skal leveres innen utgangen av 2016.

Hjernerådet og våre medlemmer følger arbeidet tett. Vi oppfordrer til at statusrapporten etterfølges umiddelbart av en nasjonal strategi for bedre hjernehelse i Norge – en hjerneplan. Vi må satse mer på hjernen – og det haster.

Interessekonflikt/disclaimer:
Hjernerådet er en paraplyorganisasjon med 38 medlemsorganisasjoner, som representerer mer enn 50.000 medlemmer i ulike pasient- og brukerorganisasjoner, faglige foreninger og forskningsgrupper. Målet er å drive opplysnings- og interessepolitisk arbeid, fremme diagnostikk, behandling, forebygging og rehabilitering samt fremme forskning tilknyttet funksjoner og sykdommer i hjernen og øvrige deler av nervesystemet.

Kommentarer

  • Gunn Kristiansen 16.08.2016 07.19.40

    Bare en liten kommentar: Det er vanlig å omtale psykiske symptomer som symptomer på en hjernesykdom. Ikke glem at det er mange som mener noe annet.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!