Ernæringsterapi kan hjelpe mange

Vurdering av kosthold, blod- og urinprøver for antistoff og urinpeptider bør bli standard ved førstelinjebehandling av psykiske lidelser. Dette kan gi store innsparinger og bedre liv for mange.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Merete Askim, ernæringsfysiolog, høgskolelektor emerita ved NTNU/HiST og leder av Norsk ProteinIntoleranse Forening (NPIF). Hun har bidratt i boken «Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi»
Gunn-Karin Sakariassen, ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo og nestleder i NPIF og foreningen Kostreform. Forfatter av «Diabetesboka: «Spis riktig og bli frisk» og «Frisk med lavkarbo: 100 oppskrifter».
PSYKISKE LIDELSER kan skyldes ernæringsrelaterte plager. Dette er sett ved schizofreni, bipolar lidelse, angst, depresjoner, autismespektret, ADHD, og andre nevropsykiatriske sykdommer. Til tross for stadig mer forskning på betydningen av ernæring finner vi ikke ernæringskompetanse med i team som arbeider med psykiske syke personer.
Vår erfaring er at for mange personer er psykiske lidelser en mangel på viktige næringsstoffer.
KOSTHOLDSVURDERING. Alle næringsstoffer trengs i hjernen, og ved psykiske lidelser er det mange som har problemer med kostholdet. Derfor må en kostholdsvurdering inn i førstelinjebehandlingen.
Prolinrike proteiner (fra gluten og kasein) er tungtfordøyelig og det dannes prolinrike proteinrester (peptider). Disse kan påvises i urin; og de kan krysse tarm-blod- og hjerne-barrieren der de kan gi psykiske lidelser hos disponerte personer. Deres effekt i hjernen kan hemmes av naloxon, en opioidreseptorantagonist. Dette forklarer at omlegging til et kosthold uten gluten/kasein kan gi morfinlignende abstinens. Peptidene fra gluten og kasein nevnes ofte som opioide peptider/exorfiner.
I tarmen vil peptidene stimulerer immunitetssystemet til antistoffene IgE (straks allergi) og til IgG (forsinket allergi). Både peptidene og deres antistoff er påvist i hjernen hos disponerte personer.
OVERHYPPIGHET. Det er registrert en overhyppighet av psykiske lidelser både ved cøliaki og ikke-cøliakisk glutenintoleranse (NCGS). Eller motsatt; mange med psykiske lidelser kan ha en ikke-diagnostisert glutenintoleranse. Det er antatt at langt flere har NCGS (5–7 prosent) enn cøliaki (1-2 prosent). Det er få som har fått NCGS-diagnosen siden den bare kan vurderes ved kontrollerte kostforsøk.
Ny forskning på tarm viser at metabolitter fra uheldig tarmflora kommuniserer med hjernen via vagusnerven. Psykobiotika (gut-brain-axis) er et nytt forskningsfelt. Det diskuteres om humane enzymer i tarmen er effektive nok til å spalte disse prolinrike peptidene hos utsatte individer, og det diskuteres videre om det heller er enzymer fra tarmbakterier som egentlig fordøyer dem. Bruk av bredspektret antibiotika kan ha forstyrret tarmflora og derved nedbryting av peptider hos disponerte personer.
ANALYSEVERKTØY. Det er gode analyseverktøy tilgjengelig, både av urinprøver – vitamin, mineraler og peptider – og blodprøver for blodplatenivå av fettsyrer, antistoff (IgA, IgE, IgG), langtidsblodglukose (AGE). Dette er gode hjelpemidler ved vurdering av ernæringsstatus, og de må brukes.
Ved hjelp av de nevnte analysene, og en kostholdsanalyse, kan ernæringsfaglig personell lage individuelle kostplaner. Dette kan føre til at pasientene blir friskere, og helt friske, har vi erfart. Det er viktig at disse problemene må bli avdekket allerede i førstelinjetjenesten.
KVALITET. Forskningen må ta fatt i at stadig flere erfarer at de har matallergi/intoleranse, men så lenge det ikke kan påvises ved IgE, er behandlingsteam lite villige til å ta tak i pasienterfaringene – selv om pasientens og pårørendes erfaring skal være grunnlag for behandlingen. Ettersom mange blir avvist med sine erfaringer, er det store mørketall.
Ved en totalvurdering av personens kosthold og psykiske lidelser sammen med medisinske prøver, vil ernæringsfaglig avdekke om maten er årsaken. Det diskuteres om schizofren lidelse kan bli utløst av miljøfaktorer, og ernæring er en viktig, om ikke den viktigste miljøfaktoren. Men det er ikke lett å se at mat vi spiser til de fleste måltider, kan være årsaken.
I dag er det langt lettere å holde et tilpasset kosthold. Det er bedre tilbud av matvarer, og matprodusentene er opptatt av god allergihygiene under produksjonen og kvalitetsdokumentasjon.
HOLDNINGER – OG FORSKNING. Det er ikke mange beskrevne kasus i medisinsk litteratur, men Lionetti (2015) forteller om en pike på 14 år med store psykiske lidelser, blant annet hallusinasjoner, selvmordstanker, ataksi med to års behandling/innleggelser. Først da de tok fatt i hennes mage- og tarmproblemer samt høye IgG mot gluten, ble hun raskt hjulpet. Provokasjon med gluten ga alvorlig tilbakefall.
Det norske programmet TV-Helse viser et tilfelle der endret kosthold bedret barneautisme. Han er ikke den eneste. Men det er få som vil stå frem, de blir lett stigmatisert. «Mor har satt barnet på diett, men det skal vi få slutt på» er en hørt kommentar. Også denne: «Din erfaring med kosthold for din lidelse, forstyrrer vårt behandlingsopplegg» Det er store mørketall for dem som får et bedre liv med endret kosthold. Vi håper at noen forskere vil ta tak i dette.
Ut ifra de mange pasienterfaringene med endret kosthold er det viktig å forske på deres erfaringer for psykiske lidelser. Vurdering av kosthold, blod- og urinprøver for antistoff og urinpeptider bør bli standard ved førstelinjebehandling av psykiske lidelser. Dette kan gi store innsparinger og bedre liv for mange.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kilder:
Catassi C et al. Diagnosis of Non-Celiac Gluten Sensitivity (NCGS): The Salerno Experts' Criteria. Nutrients. 2015 Jun 18;7(6):4966-77.
Lionetti E et al. Gluten Psychosis: Confirmation of a New Clinical Entity Nutrients. 2015 Jul 8;7(7):5532-9.
Ziegler A et al. The AD/HD syndrom as a group of biological disorders. OJP (2016), 6,22-28
Tveiten D et al. Exorphin peptides in urine with HPLC.MS/MS detection (2015). IJISET2(11)57-75
Tveiten D et al. Peptides and exorphins in the autism spectrum. (2014) Open J Psychiat, 4:275-28
TV-Helse: http://tv-helse.no/article/helse/var-autist-ble-frisk-da-han-endret-kosthold/

Powered by Labrador CMS