TO RADIUM-STUDIER: Overlege Daniel Heinrich ved Ahus har vært norsk hovedutprøver for to studier på radium 223 som ble lagt frem på ASCO lørdag. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Rebehandling med radium 223 nyttig for utvalgte pasienter

– For noen utvalgte pasienter vil det hjelpe oss mye å kunne gi to behandlingsrunder, sier overlege Daniel Heinrich.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

CHICAGO: En ny studie på det norskutviklede medikamentet radium 223 (Xofigo) antyder at pasienter med gode resultater etter første behandlingsrunde kan ha nytte av rebehandling med det radioaktive legemiddelet.

Radium 223 er i dag godkjent for opptil seks injeksjoner i intervaller på fire uker til pasienter som har kastrasjonsresistent prostatakreft med benmetastaser. I studien, som ble presentert under kreftkongressen ASCO 2016 lørdag, har man gitt 44 pasienter en ny runde med opp til seks injeksjoner, og konkluderer med at pasientene har tålt denne rebehandlingen godt.

– Nyttig for utvalgte
Overlege Daniel Heinrich ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er medforfatter av studien. Han understreker at den har begrensninger, men at resultatene likevel er nyttige for behandlingen av et utvalg pasienter.

– Denne studien er ikke randomisert, og pasientene er ikke sammenlignet med pasienter som har fått cellegift eller annen behandling. Studien har inkludert veldig nøye utvalgte pasienter, som har tålt den første runden med behandling godt. Disse pasientene synes å ha god nytte av en ny runde med behandling, ettersom de fleste ikke har opplevd forverring av sykdommen, sier Heinrich.

– Hva er de kliniske konsekvensene av disse resultatene?

– For noen utvalgte pasienter vil det hjelpe oss mye å kunne gi to behandlingsrunder. Det er alltid fint å ha et ekstra våpen i våpenskapet.

– Virker best i det lange løp
Heinrich er også medforfatter av en annen studie på radium 223, som har sett på sammenhengen mellom overlevelse og antall injeksjoner av medikamentet. Studien har analysert data fra henholdsvis godkjennelsesstudien ALSYMPCA og fra et internasjonalt program der pasienter fikk tidlig tilgang til behandlingen.

På bakgrunn av disse dataene har man sammenlignet pasienter som fikk fem eller seks injeksjoner med pasienter som på grunn av dødsfall eller alvorlige bivirkninger ikke fikk mer enn én til fire injeksjoner.

– Studien viser i korte trekk at hvis pasientene ikke får hele behandlingen, går det like dårlig som om de ikke hadde fått behandling i det hele tatt. Lærdommen er at man ikke bør gi medikamentet til pasienter som bare har et halvt år igjen å leve. Behandlingen virker best i det lange løp, og pasienter som trenger effekt i løpet av noen få uker, bør ikke få den, sier Heinrich.

Oppgitte interessekonflikter: Daniel Heinrich har vært nasjonal hovedutprøver for begge studiene, og har mottatt foredrags- og konsulenthonorar fra Bayer.

Powered by Labrador CMS