UTFORDRING: – Den store utfordringen er å finne nye betalingsmodeller – ikke bare tenke pris per tablett. Debatten pågår også i stor grad i USA, sier den svenske onkologen Nils E. Wilking. Foto: Lasse Moe Foto:
Dobling av kreftmedisiners kostnadsandel
I 2005 utgjorde kostnader for kreftmedisiner 12 prosent av de direkte helsekostnadene ved kreft i EU-landene. I 2014 var andelen nesten doblet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kanskje er det seks til syv legemidler som står for en veldig stor del av kostnadene – mange kreftmedisiner er små volum- og kostnadsmessig Nils E. Wilking, onkolog og leder av Avdeling for kreft og strålebehandling ved Skåne universitetssjukhus i Lund
CHICAGO: Det finner svenske forskere, med onkolog Nils E. Wilking i spissen, som har beregnet kostnadene forbundet med kreftsykdom i EU-land for perioden 2005-2014. Studien presenteres på postersesjon lørdag.
De direkte helsekostnadene ved kreft økte fra 79 milliarder euro i 2005 til 86 milliarder euro i 2014, målt i 2014-priser. Og kostnadene ved kreftlegemidler målt i andelen av direkte helsekostnader, ble nær doblet, fra en andel på 12 prosent til 22 prosent.
Direkte helsekostnader omfatter kostnader ved sykehusbehandling, poliklinisk behandling og ved legemidler.
Forskerne har brukt data fra WHO og Eurostat og salgstall fra IMS Health.
Mer poliklinikk
Andre direkte kostnader enn legemidler var stabile eller viste en nedgang fra 2005 til 2014.
– Vi har hatt et stort bytte fra mindre sykehusbehandling til mer poliklinikk. I Sverige er det skåret kraftig ned på sykehusbehandling. Det har senket kostnadene, men reduksjonen er spist opp av legemidler. Og nå er det ikke mer rom for å øke mer på poliklinisk behandling. Gevinsten er tatt ut. Problemene oppstår når nye kreftlegemidler driver kostnadene opp, sier Nils Wilking til Dagens Medisin.
Han er onkolog og strategisk rådgiver for kreft i Region Skåne.
Fra 1 til 20 milliarder
Wilking er også førsteforfatter av et eabstract på ASCO om tilgangen til kreftmedisiner i Europa.
Her viser han og medforfattere at salget av kreftlegemidler i hele EU økte fra 1 milliard euro i 1995 til 7,4 milliarder euro i 2005 og til 19,5 milliarder i fjor.
Nye kreftlegemidler utgjorde i 2014 bare 8 prosent av totalsalget, og varierte mellom landene fra 4 til 11 prosent, med høyere andel i land med høyere BNP.
– Denne andelen har vært relativ konstant. Det tar flere år før legemidlene er ute, og få legemidler blir store kostnadsmessig. Kanskje er det seks til syv legemidler som står for en veldig stor del av kostnadene – mange kreftmedisiner er små volum- og kostnadsmessig, kommenterer Wilking.
– Tror du denne 8-prosenten vil være økt om noen år?
– Det er vanskelig å si. Den store utfordringen er å finne nye betalingsmodeller – ikke bare tenke pris per tablett. Debatten pågår også i stor grad i USA. Kostnadsnivået på nye kreftlegemidler er ikke holdbart verken i USA eller i Europa. Vi må få ned prisene, og heller få opp volumet på antallet pasienter som behandles, svarer Wilking.
Store forskjeller mellom land
Land i Øst-Europa og land med lav BNP i Syd-Europa har et salg på omkring en tredel av det som ses i vestlige land i Europa – både i 2005 og 2014.
Mer enn hvert fjerde dødsfall i EU skyldes kreftsykdom. De direkte helsekostnadene per innbygger var i 2014 lavest i Latvia, mer enn fem ganger så høye i Luxembourg og nesten 3,5 ganger høyere i Sverige.
