Bekymret for prioritering-forskyvning

Fredag presenterte Bent Høie prioriteringsmeldingen, som skal behandles i Stortinget til høsten. På legemiddelområdet foreslår regjeringen en samlet pakke, som blant annet innebærer at alle legemidler skal metodevurderes.

I dag blir ikke legemidler på individuell refusjon underlagt samme vurdering for andre legemidler, noe helseministeren mener er urettferdig. På sikt skal ordningen med individuell refusjon falle bort.  

– De som får legemidler via denne ordningen i dag vil fortsette med det, og ordningen vil ikke ha tilbakevendende kraft. Det kan være aktuelt å stramme inn kriteriene eller å overføre noen til forhåndsgodkjent refusjon. Men ingen nye legemidler kommer inn på individuell refusjon, sier Bent Høie til Dagens Medisin.

Stortinget mindre involvert
Dette innebærer også at bagatellgrensen heves fra 25 til 100 millioner kroner – og samtidig endrer navn til fullmaktsgrense. Det vil si at Statens legemiddelverk får større handlingsrom til raskt å kunne godkjenne legemidler som tilfredsstiller kriteriene, uten å måtte få godkjenning fra Stortinget.

Kjersti Toppe, første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, uttaler seg skeptisk til forslaget.

– Jeg opplever Beslutningsforum og SLV som lukkede, og håper åpenheten i prioriteringene ivaretas. Vi hadde bagatellgrensen for å sikre offentlig styring med prioriteringene som skjer i Legemiddelverket. Nå blir Stortinget mindre involvert og det bekymrer meg, sier Toppe.

– Viktig for pasientene
Høie mener på sin side at dette er viktig for pasientens tilgang til legemidler.

– En konsekvens av å ikke øke fullmaktsgrensen og samtidig ta vekk inngangen til individuell refusjon vil føre til senere tilgang på legemidler som vi ønsker skal være tilgjengelig for norske pasienter. Jeg ønsker ikke en modell der stortingets ønske om detaljstyring av enkeltvirkestoffer skal føre til at pasienter opplever inntil et års forsinket tilgang på nødvendige legemidler, sier Høie.

Toppe sier videre at hun er glad for at det kommer en prioriteringsmelding, men at hun har mange spørsmål til hvordan dette vil virke i praksis.

Mer makt til SLV
For Legemiddelverket innebærer dagens nyheter mer jobb og mer ansvar i tiden som kommer. Samtidig får SLV et mer operasjonalisert begrep for hvordan alvorlighet skal beregnes. Hittil har ikke alvorlighetskriteriet vært definert, men nå skal dette beregnes ut fra absolutt prognosetap.

– Vi er stolte og glade og skal forvalte dette ansvaret klokt. Det blir opp til oss å bruke hodet. Prioriteringsmeldingen tydeliggjør hvilken bakgrunn vi skal jobbe på, sier SLV-direktør Audun Hågå.

Høie erkjenner at SLV vil få en større saksmengde, men sier samtidig at det jobbes for å få på plass internasjonale løsninger for felles metodearbeid.

– Vi har allerede bevilget mer penger til SLV og ser at saksbehandlingstiden går ned. Hva som kommer i statsbudsjettet vil tiden vise, sier Høie.

Brukerne positive
Flere representanter fra brukerorganisasjonene var til stede på presentasjonen av prioriteringsmeldingen, og mange var positive til innholdet i prioriteringsmeldingen.  

– Det er mye bra her. Prioriteringskriteriene er ikke så forskjellige fra dem vi har fra før, men mer forståelig. Jeg håper flere tar kriteriene i bruk, som igjen vil føre til mer rettferdig prioritering, sier generalsekretær Anne Grete Ryel i Kreftforeningen.

Generalsekretæren i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier prioriteringene hittil ikke har vært verken åpne eller rettferdige.

– Dette er en god og klar melding til det norske samfunnet om at vi nå skal ha åpen og rettferdig prioritering. Det viktigste er at brukerne er med på å prioritere hvordan vi bruker ressursene, sier Allgot.