Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Markedstilpassing

– Retten til helse er erstattet av retten til å hilse.

Annons:

DENNE utgaven av Dagens Medisin inneholder en rekke artikler om resultatene av venteliste- og fristbruddpraksisen i norsk helsetjeneste. Journalistikken dokumenterer hvordan systemet har tilpasset seg de føringene som er gitt av myndighetene gjennom en rekke pålegg. Konklusjonen er klar: På papiret ser ting bra ut. Fristbruddene blir færre og ventetiden blir kortere.

I praksis blir færre pasienter satt på venteliste til behandling, mens flere får rett til «utredning av uavklart tilstand». Satt på spissen: En pasient kan tas inn på poliklinikken og få spørsmål om «hva feiler det deg, da?» Da er pasientrettigheten oppfylt, og sykehuset kan slå seg på brystet for vel utført arbeid. Men pasienten er ikke behandlet.

DETTE betyr i praksis at helsekøene er flyttet «inn» i sykehusene. Disse interne ventelistene blir heller ikke rapportert. Tørrvittige tunger ved norske sykehus snakker nå om at «retten til helse» er erstattet med «retten til å hilse».

Differensen mellom dem som står i den offisielle ventelistestatistikken, og de interne køene ved Oslo universitetssykehus viser hvordan sykehusene har «markedstilpasset» seg kravene fra politikerne og myndighetene. For vi må huske på bakteppet: «Bestillingen» fra politikere og myndigheter har vært å kutte helsekøene, redusere unødvendig venting og gi raskere helsehjelp.

Derfor har sykehusene innrettet seg slik man best har tenkt at man kan «levere» på kravet. Faren er imidlertid at «frist oppnådd» settes vel tidlig i forløpet.

NÅR de interne ventelistene i sykehusene vokser, men ikke rapporteres – kan man snakke om et system som – i beste fall – ikke forteller den hele sannheten om hvor mange pasienter som venter på behandling ved norske sykehus. Man har skapt usynlige køer – eller køer innad i sykehusene.

Spør man den jevne nordmann om hva hun tenker på når man sier «sykehusbehandling», vil de færreste peke på når man selv eller ens pårørende var til konsultasjon hos legen. Man sikter selvsagt til selve inngrepet – da det ble «gjort» noe. Således er sykehusenes egenforståelse av hvordan man velger å tolke oppfylt rettighet eller garanti, neppe i samforståelse med den enkelte innbygger og skattebetaler. Praktiseringen av dagens venteliste- og fristbruddordninger egner seg best for politikerne, som ønsker gode resultater på papiret.

MYE arbeid og energi er de siste årene lagt ned for å rydde opp i ventelistene ved norske sykehus. Det har vært et stort arbeid – innen et felt som uansett inneholder dilemmaer og fallgruver. Som forsker Per Arne Holman og professor Marit Halvorsen skriver i en kronikk på side 46-47 i denne utgaven, finnes det mye forskning som dokumenterer at «triksing» ofte oppstår i konfliktene mellom politikk, etikk og fag.

Deres analyse er en bredside mot helsepolitikerne: «Prioriteringer i helsetjenesten er unødig vanskeliggjort fordi det politiske nivå, som har ansvar for dimensjonering av helsetjenesten, i all hovedsak har valgt å styre gjennom pengene: Det er lite veiledning å hente når det gjelder hvilke helsetjenester som ikke skal tilbys». Det er med andre ord helsepersonell og ledere som må løse de uløselige proriteringsflokene i møtet med den enkelte pasient.

I 2013 advarte Lovisenberg-direktør Lars Erik Flatø og klinikksjef Lars R. Vasli om uklarheter i den da nye pasientrettighetsloven. Dommen deres var klar: «Pasientene blir lurt».

I dag, tre år senere, kan man fastslå at Flatø og Vasli fikk rett. Norske pasienter føres bak lyset.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lise Askvik 27.05.2016 11:53:10

    Klok og eksakt beskrivelse, signatur "lege". Politikerne og maktbyråkratene ønsket, laget -og opprettholder- økonomenes helsevesen. Ikke pasientens. Når skal vi få denne opplagte sannheten ut til folk, når folk flest synes å foretrekke falsk trygghet og troen på "verdens beste helsevesen" fremfor enn skremmende sannhet? Takk for klok leder, DM \ MM.

  • Lege 27.05.2016 10:05:21

    Styring med økonomiske virkemidler virker. Det gjør at en fokuserer på lønnsomhet, for å spare og skape profitt. Det er hele hensikten, og gjort med åpne øyne av våre politikere. Helsevesenet skal egentlig drive med utredning, behandling og pleie av syke mennesker. Det vil sjelden lønne seg rent økonomisk. Videre er avansert kunnskapshåndtering og etikk sentralt i helsevesenet, noe det ikke er i regnskapsmodellene. Vi har nå et økonomistyrt helsevesen, dvs "økonomenes helsevesen". Høie kaller det et "pasientenes helsvesen" Høie snakker antagelig mot bedre vitende.

Nyheter fra startsiden

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Setter milliardprosjekt på vent13

Undersøkelse fra Forbrukerrådet

Ber om prøvetime hos fastlegen15

Ny rapport om åpenhet i helsevesenet

– Åpenhet kan gi målingene for stor betydning1

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Kommunene ansetter flere psykologer2

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Revurderer omstridt milliardavtale13

Helse- og omsorgsdepartementet

Han er Høies nye kommunikasjonssjef1

HØIE SNUR OM RHF-NEDLEGGELSE

Høie: – Grovt angrep fra Toppe8

Høie snur om RHF-nedleggelse

– Skuffet over kursendring4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!