Reagerer på at to legemidler er foretrukket

Den finske professoren Johan Gunnar Eriksson reagerer på at de norske retningslinjene for diabetesbehandling trekker fram to spesifikke legemidler som foretrukne.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

IKKE I FINLAND: Professor Johan Gunnar Eriksson ved Universitetet i Helsinki sier det ikke ville blitt akseptert i Finland å trekke fram ett legemiddel i retningslinjene framfor et annet.

Høringsfristen for innspill til retningslinjene for diabetesbehandling gikk nylig ut. I retningslinjene er nye legemidler som DPP4-hemmere og SGLT2-hemmere likestilt med sulfonylurea og insulin, som andrevalg etter metformin.

DPP4-hemmeren sitagliptin og SGLT2-hemmeren empagliflozin er foretrukne legemidler.

Ville ikke blitt akseptert
Professor Johan Gunnar Eriksson ved Universitetet i Helsinki reagerer på at de norske retningslinjene trekker fram to medikamenter spesielt framfor andre.

– Dette er ikke i tråd med internasjonale retningslinjer, og ville absolutt ikke bli akseptert i Finland. En bekymring ville vært at dersom det anbefalte medikamentet ble assosiert med bivirkninger og trukket tilbake, ville retningslinjene vært uten verdi, sier Eriksson.

Veksler mellom flere
Han synes også at det er positivt å ha minst to anbefalte medikamenter fra hver legemiddelgruppe å velge mellom når han behandler pasienter.

– Jeg pleier å veksle mellom minst to medikamenter for å få erfaring med hvordan de virker, sier Eriksson.

Svakt evidensgrunnlag
AstraZeneca sier i sitt høringsinnspill at det er uheldig at retningslinjene trekker fram to av legemidlene.

– Arbeidsgruppen sier selv at evidensgrunnlaget for å trekke fram sitagliptin og empagliflozin framfor de andre legemidlene er svakt. Men i algoritmen som viser hvilke legemidler legene bør velge, framstår det som en sterk anbefaling å velge disse legemidlene framfor andre i samme legemiddelgruppe, sier Tor Frostelid, direktør for samfunns- og myndighetskontakt.

Vridning i markedet
Han mener dette skaper en vridning i markedet som det ikke er grunnlag for.

– Det er viktig at ny kunnskap og ny erfaring blir reflektert i retningslinjene. Evidensgrunnlaget for å skille mellom de ulike produktene innenfor en klasse er imidlertid relativt svakt. Derfor bør man heller henvise eller linke til relevante studer i fotnoter eller i teksten slik vi ser det er gjort i internasjonale retningslinjer, sier han.

Viktig sak for firmaet
AstraZeneca har selv medikamenter innenfor alle de nye legemiddelgruppene DPP4-hemmere, SGLT2-hemmere og GLP1-analoger, medikamenter som ikke er løftet fram i høringsutkastet.

– Det gjør selvsagt at dette er en viktig sak for oss. Men også rent prinsipielt mener vi at det er uheldig at svak evidens blir lagt til grunn for relativt sterke anbefalinger, sier Frostelid.

Både AstraZeneca og andre legemiddelfirma har studier i emning på sine nye medikamenter.

– Det vil hele tiden komme nye studier. Derfor er det behov for hyppige oppdateringer av retningslinjene, og vi er bekymret for at dette ikke vil skje så raskt som det bør, sier Frostelid.

Sterk studie
Kåre Birkeland sier han forstår at legemiddelfirmaer reagerer på at to legemidler er trukket fram. Han er også klar over at de norske retningslinjene er mer detaljerte enn de finske.

– Men når man har en så sterk studie som EMPA-REG-studien, kan man ikke overse resultatene. Det finnes ikke noen tilsvarende studie for den konkurrerende SGLT2-hemmeren, og da ville det vært underlig å anbefale begge, sier Birkeland.

Vanskeligere for DPP4-hemmere
Når det gjelder DPP4-hemmerne, er vurderingen ifølge Birkeland noe vanskeligere.

– Det er to av DPP4-hemmerne som har gode sikkerhetsstudier, men saxagliptin har noen signaler på hjertesvikt i sin studie, mens sitagliptin ikke har det. Når alt annet er likt, og man i tillegg har lengst erfaring med sitagliptin, er det naturlig å anbefale den, sier Birkeland.

Han påpeker at retningslinjene dessuten vil bli oppdatert med jevne mellomrom og ny kunnskap vil bli innarbeidet.

Går gjennom innspillene
Flere legemiddelfirma har levert innspill i denne saken.

Overlege Tor Claudi ved Nordlandssykehuset sier det– ikke uventet– er firmaene som ikke har fått sine legemidler blant de foretrukne, som har en del kritiske kommentarer til høringsutkastet.

– Nå kommer vi til å sette oss ned og gå grundig gjennom innspillene som er kommet, sier Claudi.

Ulike valg
– Man har ikke trukket fram enkeltmedikamenter i for eksempel Finland?

– Vi gjør ulike valg og det er kanskje poenget med å lage nasjonale retningslinjer. Et viktig poeng er nok hvordan man vurderer den foreliggende dokumentasjonen og hvor store forskjeller man mener det er på medikamenter innad i en gruppe. Vi mener det ikke er gitt at alle medikamentene i en gruppe nødvendigvis er like når det gjelder effekt på harde endepunkt og bivirkninger. Erfaringene fra glitazonene viste at det kan være tilfelle, sier Claudi.

Støtter utkastet
De to firmaene som har legemidler som er trukket spesielt fram i retningslinjene, kommenterer saken slik:
– Generelt støtter MSD utkastet som foreligger. Vi syns det er flott at utkastet til de nye retningslinjene baserer seg på evidens- og sikkerhetsstudier. Våre øvrige kommentarer kan leses i MSDs svar til høringsutkastet til diabetesretningslinjen, som vi leverte tidligere i mai, sier Tony Johansson, medisinsk direktør i MSD Norge.

Harde endepunkter
– Vi har forståelse for at retningslinjekomiteen vektlegger effekter av legemidler på harde endepunkter fra dedikerte endepunktsstudier ved type 2-diabetes i stedet for surrogatmarkører som HbA1c, hypoglykemi og vekt. Til dags dato er det kun empagliflozin som har rapportert positivt på harde endepunkter i en dedikert outcome-studie i en risikopopulasjon, sier Odd Erik Johansen, medisinsk direktør i Boehringer-Ingelheim.

Interessekonflikter:

Eriksson: Har mottatt honorar for foredrag og sittet i advisory board for AstraZeneca, Boehringer-Ingelheim, Eli Lilly, Janssen, MSD, Novo Nordisk Farma, Orion Pharma, Sanofi og Takeda.

Birkeland: Sitter i Helsedirektoratets faggruppe for de nye retningslinjene. Holder foredrag for de fleste firmaer innen diabetes, men honorarene går til sykehuset.

Claudi: Ingen nåværende tilknytning til industrien, sitter i Helsedirektoratets faggruppe for de nye retningslinjene

Powered by Labrador CMS