Bedre samspill mellom allmennleger og Nav i Vestfold

Terje Olsen, seniorforsker, Nordlandsforskning i Bodø
SYKEFRAVÆRET i Norge har vært gjenstand for politisk bekymring gjennom mange år. Det er først og fremst økning i de uklare og sammensatte diagnosene som har voldt størst hodebry. Nettopp i disse tilfellene er det også muligheter for at tettere samarbeid og koordinering mellom lege, arbeidsgiver og Nav kan bidra til at flere kommer raskere tilbake i jobb, og ut av langvarige og passiviserende sykefraværsforløp.
For tiden gjennomføres det i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme et interessant forsøk med nye måter for å samarbeide tettere om oppfølging av sykmeldte, til beste for pasienter, leger, arbeidsgivere og Nav. Også andre steder i landet foregår det systematiske forsøk med lignende ordninger, hvor man tester ut nye varianter av samarbeidsdrevene innovasjonsforsøk.
INVOLVERING. Prosjektet 1-2-3-4 i Vestfold har navn etter den enkle grovsortering som legen gjør på sykefraværsblanketten. Tallene 1 og 2 innebærer at legen vurderer sykmeldingen som kortvarig, eller har enkle medisinske årsaksforhold der Nav ikke behøver å engasjere seg aktivt. Dersom legen anfører tallene 3 eller 4, innebærer det en beskjed om at Nav bør følge opp på legens sykmelding, enten sammen med arbeidsgiver eller i tilfeller hvor det er sammensatte årsaker som er vanskelig for den enkelte lege å vurdere alene.
Prosjektet rokker altså ikke ved legens faglige autoritet i sykemeldingsarbeidet, men bidrar til å trekke aktivt inn de øvrige berørte partene i oppfølgingsarbeidet i større grad enn tidligere.
Dette tilsynelatende enkle systemet har med hell vært utviklet og brukes i Larvik og Lærdal. Når ordningen i 2015 og 2016 prøves ut i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, er det nettopp for å vurdere om resultatene er såpass interessante at de er verd å videreføre på bredere basis.
INNOVASJON. 1-2-3-4-prosjektet er innovasjonsvirksomhet. Det har lenge vært en etablert «sannhet» at offentlig sektor er mindre innovativ enn privat sektor. En studie som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2011, viser imidlertid at det ikke er tilfelle. Tvert imot ble det konkludert med at kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter generelt har et høyt innovasjonsnivå. Dette er i stor grad knyttet til utvikling av nye måter å løse oppgaver på, og nye måter å samarbeide på.
Det pågående prosjektet er nettopp et uttrykk for offentlig innovasjon, fordi man her forsøker å bygge opp nye og bedre samarbeidsstrukturer, nye og enklere måter for å samhandle, utveksle informasjon og finne løsninger i grenseflatene mellom ulike profesjoner og myndighetsområder.
Prosjektet følges med interesse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og partene i arbeidslivet. Det er med andre ord knyttet stor oppmerksomhet til utfallet av forsøksvirksomheten som drives i Vestfold.
LAVERE TERSKEL. Det å følge denne type utviklingsprosesser over tid, innebærer å se etter endringer i praksiser og holdninger blant involverte aktører. Nordlandsforskning har fulgt utviklingsprosjektet 1-2-3-4 siden starten for ett års tid siden.
Det som så langt er hovedinntrykket, er en stor grad av oppslutning fra leger og Nav-ansatte, altså de aktørene som har hatt konkrete erfaringer med denne samarbeidsformen. Legene gir uttrykk for at de opplever kontakten med Nav-veilederne som bedre, og at terskelen for å ta kontakt er lavere.
Legene peker også på at Nav nå responderer hurtig, i løpet av noen få dager, på sykmeldinger der legene tidligere opplevde å være ganske ensomme om å ha ansvaret – i tilfeller med behov for et samarbeid om tilrettelegging på arbeidsplassen eller forhold som handler om sammensatte problemstillinger.
BEDRE FLYT. Ansatte i Nav gir på sin side uttrykk for at 1-2-3-4 gjør det lettere å prioritere i strømmen av sykmeldinger, siden man nå kan konsentrere innsatsen om de sykmeldingstilfellene der legen har gitt beskjed om at det bør skje en oppfølging – og kan la legen alene følge opp de tilfellene der medisinsk oppfølging anses som tilstrekkelig.
Rimeligvis tar det tid å få ordningen i drift ved alle legekontorene. Hittil har Nøtterøy og Tjøme kommet godt i gang, mens implementeringen tar noe lengre tid i en større kommune som Tønsberg. Det er også visse utfordringer knyttet til innføring av en ny sykefraværsblankett.
Dette er likevel utfordringer som det ikke er uvanlig at utviklingsprosjekter støter på. Det sentrale er at Vestfold i øyeblikket prøver ut et interessant samarbeid som kanskje har et betydelig potensial på sikt.
Ingen oppgitte interessekonflikter