VANSKELIG Å SELGE: – Det kan hende at vi får problemer med å selge til befolkningen at to grupper med samme type kreft er ulike, fordi den ene har en biomarkør som den andre ikke har, uttalte helseøkonom Jon Magnussen under debattmøtet DM Arena om helseøkonomi. Foto: Per Corneliussen

– Persontilpasset medisin utfordrer likhetstankegangen

Det kan bli vanskelig å overbevise befolkningen om at pasienter med samme type kreft skal få ulik tilgang til behandling, mener helseøkonom.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

OSLO/DIAKONHJEMMET: Persontilpasset medisin kommer til å utfordre tankegangen om likebehandling, som hittil har vært rådende i prioriteringen av helsetjenester i Norge. Det mener professor i helseøkonomi Jon Magnussen ved NTNU.

Helseøkonomen eksemplifiserer problemstillingen med kreftlegemidler som har god effekt på enkelte pasienter, men som har liten eller ingen effekt på flertallet.

– Dette utfordrer vår tankegang om hva som menes med likhet. Frem til i dag har vi hatt en måte å forstå likhet på, som sier at alle som har den samme sykdommen er like. Det kan hende at vi får problemer med å selge til befolkningen at to grupper med samme type kreft er ulike, fordi den ene har en biomarkør som den andre ikke har, uttalte Magnussen under debattmøtet DM Arena om helseøkonomi tirsdag.

Krav til politikere
– Jeg tror ikke det er noe som slår an i det brede laget av folket, å si at de som har den ene biomarkøren skal få behandling, og de som har den andre biomarkøren ikke skal få behandling. I alle fall ikke når dette trolig vil være såpass upresist at det vil være sannsynligheter knyttet til begge gruppene.

Ifølge Magnussen vil denne utfordringen stille strenge krav til politikerne som vedtar prioriteringskriteriene, om at de er lojale mot kriteriene etter at de er innført:

– Det kommer ikke til å ta lang tid før den første personen er på TV2, som ikke får behandling fordi legen sier at en bestemt biomarkør ikke er til stede.

Nytt fond – samme penger
Helseøkonomen ytret seg dessuten kritisk til forslag om å opprette fond – på siden av sykehusbudsjettene – for å finansiere kostbare legemidler.

– Det finnes ikke noe som er på siden av sykehusbudsjettet, for det er akkurat de samme ressursene. De pengene man bruker på siden av sykehusbudsjettet, kunne også vært brukt til andre velferdstjenester. Det å fondsfinansiere legemidler, betyr egentlig ikke annet enn at man ikke legger de samme kriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet – til grunn for disse legemidlene, uttalte Magnussen.

Ny stortingsmelding
Magnussen ledet utvalget som i fjor høst leverte rapporten «På ramme alvor», som tok for seg begrepet «alvorlighet» i helseprioriteringsspørsmål.

Denne rapporten ble bestilt av helseminister Bent Høie (H) etter at statsråden gikk bort fra kriteriet «helsetap» i utredningen «Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten» fra 2014. Helseministeren ventes å legge frem sin stortingsmelding om prioritering før sommeren.

Powered by Labrador CMS