Har vi mistet gangsynet?

Hemmelige priser er ødeleggende for forskning og samfunnets innsyn i forvaltning av mange helsekroner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Jan Norum, medisinsk rådgiver i Fagavdelingen, Helse Nord RHF og professor II ved UiT – Norges arktiske universitet
I DAGENS MEDISIN (8/2016) leser vi at praksis er endret slik at enhetspriser på legemidler inngitt i offentlige anbud nå ikke skal være offentlig tilgjengelig. I min tidligere stilling som fagdirektør i Helse Nord RHF og medlem i LIS styret (Legemiddelinnkjøpssamarbeidet) har jeg vært en ivrig forkjemper for åpenhet. Beslutningsforum for nye metoder sin prinsipielle holdning om åpenhet har også vært forbilledlig.
Presset har dog vært stort fra legemiddelindustrien om å ha hemmelige priser. Troen på at dette skulle gi besparelser for samfunnet, har vært stor hos enkeltpersoner. Entydig dokumentasjon på en slik effekt har jeg ikke sett.
AVGJØRENDE MED INNSYN. Argumentene for åpenhet er mange. Kostnadene ved innkjøp av biologiske legemidler har vært raskt økende og utgjør i dag en stor andel av de 5,8 milliarder kroner helseforetakene bruker på legemiddelinnkjøp. Dette er fellesskapets midler, og en mulighet for godt innsyn i prosessene er avgjørende for at samfunnet skal ha trygghet for riktig bruk.
Det må ikke glemmes at dette er et felt med store penger i omløp og dermed en potensiell risiko for uønskede sterke bindinger/korrupsjon.
ØDELEGGENDE. Hemmelige priser er ikke tillitvekkende og setter «kjepper i hjulene» for forskning og i neste omgang informerte prioriteringer.
Helsetjenesteforskning med fokus på helseøkonomi vurderer ulike helsetiltak opp mot hverandre ved å beregne kostnader per vunnet leveår eller kostnader per kvalitetsjustert leveår. Da er man avhengig av data for alle kostnadsaspekter. Innen mange fagområder, eksempelvis kreft, reumatologi, dermatologi og gastroenterologi, utgjør nye dyre legemidler nå betydelige kostnader.
UMULIG Å SAMMENLIGNE. En måte for å sikre en likeverdighet i fordelingen av ressurser mellom ulike pasientgrupper, er å sammenligne de ressursene som benyttes ved ulike tiltak opp mot den gevinsten de har. En slik sammenligning vil nå ikke være mulig da prisen blir hemmelig. Får man tak i informasjonen, kan man ikke publisere den.
Forskere vil da stå med disse alternativene:
•    La være å forske på helseøkonomi knyttet til nye dyre legemidler.
•    Bruke utsalgsprisen på legemidlet i helseøkonomiske beregninger. Dette gir risiko for å fremstille innføringen av legemidlet som meningsløst.
•    Foreta gjetninger om hva den forhandlede prisen kan være, på et mer eller mindre trygt grunnlag.
Alle alternativer vil ha sine klare negative sider.
HVOR ER GANGSYNET? I en tid hvor vi nå ser krav om økt åpenhet i forhold til reiseregninger i Norges Idrettsforbund – og forvaltning av penger i store internasjonale selskap med betydelig statlig eierinteresse; DnB og Telenor, skal helsetjenesten nå gå motsatt vei.
Har vi mistet gangsynet?
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS