Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKT-UTFORDRINGER: Under debatten om pakkeforløp på DM Arena kreftkonferansen, var kreft-strategidirektør Kjell Magne Tveit i Helsedirektoratet (t.v.) og avdelingssjef Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold samstemte om IKT som en flaskehals. Foto: Per Corneliussen

IKT-UTFORDRINGER: Under debatten om pakkeforløp på DM Arena kreftkonferansen, var kreft-strategidirektør Kjell Magne Tveit i Helsedirektoratet (t.v.) og avdelingssjef Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold samstemte om IKT som en flaskehals. Foto: Per Corneliussen

Informasjon mellom sykehusene fortsatt per post

– I pakkeforløpene for kreft kan det ta opptil én uke fra informasjon om en pasient sendes fra ett sykehus til et annet, sier avdelingssjef Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold.

Annons:

DM ARENA/OCC INKUBATOR: Pakkeforløp var gjenstand for debatt på DM Arena kreftkonferansen onsdag. På spørsmålet om hvor det trengs ressurser, var avdelingssjef Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold klar på at IKT og kommunikasjon er en stor begrensning i dag.

– Mellom sykehusene og mellom fastlegene og sykehus oversendes informasjon i dag per post, og i liten grad elektronisk. Det kan bli en ventetid på opptil en uke fra posten går fra oss og blir stemplet inn som mottatt ved Oslo universitetssykehus, saStensvold.

Strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit, bekreftet at det stemmer.

– Hittil har elektronisk kommunikasjon vært nærmest fraværende, og jeg håper det blir bedre, saTveit og la til: - Forsinkelsene kan nok også bli over enn en uke hvis sykehusene gjør nye vurderinger - mange pasienter går på tvers av sykehusene.

– Da må vi ha flere videomøter for å få bedre glidning mellom pasientene, og dette prøver vi på nå, bemerket Stensvold.

“ Over hele denne prosessen ligger en voldsom klam hånd av restriksjoner når det gjelder utveksling av informasjon til pasientens beste på tvers av helseforetakene. ”

- Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF

Lovverket – en sinke
Leder i Norsk onkologisk forening, Stein Sundstrøm, deler oppfatningen om at IKT er mye av grunnen til at man ikke oppnår forløpstidene man ønsker seg:

– IT-løsningene er egentlig mye på plass. Det som har vært sinker, er lovverket, og det er ganske frustrerende for helsefolk på grunnplanet, som ikke får de opplysningene man ønsker, fordi det settes sperrer. IT-utviklingen må samkjøres med lovverksutviklingen, og Datatilsynet og personvernet har vel nesten vært en ulykke for helsevesenet i mange sammenhenger, uttalte Sundstrøm under debatten.

- Klam hånd av restriksjoner
Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF stiller seg bak kritikken:

– Over hele denne prosessen ligger en voldsom klam hånd av restriksjoner når det gjelder utveksling av informasjon til pasientens beste på tvers av helseforetakene. Det er fristende når vi har politikere her å understreke at personvern, som er et honnørord i andre sammenhenger, også er en hindring av ting som er helt åpenbart nødvendig og riktig. Som onkolog har jeg selv møtt ganske mange kreftpasienter, og når døden truer blir personvernet mindre viktig, uttalte Schem.

Jobber med initiativer
Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol viser til at partiet allerede jobber med flere initiativer som tar for seg avveiningen mellom personvern og pasientbehandling, i forbindelse med et forslag partiet har fremmet om økt kommersialisering av helsedata.

– Formålet er god pasientbehandling, og personvernet må vektes mot andre hensyn – det er ikke løftet opp over de vurderingene, uttalte Kjerkol.

Ber om drahjelp
Ifølge Høyre-politiker Kristin Ørmen Johnsen er helsepolitikere forholdsvis positive til å vektlegge pasientbehandling på bekostning av personvern, men at skepsisen er langt større i andre hold.

– Vi må få litt drahjelp av Kreftforeningen og andre pasientorganisasjoner, for å formidle dette til dem som er ganske sterke motstandere av det. Jeg tror vi trenger mer offentlig debatt, hvis vi skal klare å få flertall i Stortinget for dette, uttalte Johnsen under debatten.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Arkitekt 30.05.2016 13.12.05

    Dette er egentlig ikke så vanskelig. "En innbygger en journal", St.meld 9 og ny PJL gir rammene for ønsket utvkling fremover. Personvernet vil ikke bli svekket, men styrket fremover. Pasienten vil kunne se hvem som rettmessig / urettmessig har innsyn i sine journaldokumenter og kan sperre / gi tilgang til de han ønsker. (En sterkere praksis, og mer granulering). Det finnes en logg som gir pasienten muligheter ti lå se hvem (org, rolle, navn) som har sett på informasjon (journalnotat, dato..) Slik er det selvsagt ikke i dag. Hensikten er selvfølgelig også at helsepersonell på tvers av juridiske enheter skal gis tilgang på pasientinformasjon når de trenger det. Tidligere har lovverk kun tillatt å samhandle med bruk av elektroniske meldinger. Fremover vil deling av informasjon være viktigere. Kjernejournalen er konseptuelt en modell som også vil kunne fungere for deling av EPJ da den inneholder de nødvendige egenskaper. Det er en misforståelse at man trenger 1 Dips for å gjøre dette.

  • lege 2 15.04.2016 22.45.03

    Fullstendig håpløst å fremstille situasjonen som om det er valg mellom pasientbehandling og personvern. Skremmende at politikerne har så lite kunnskap om dette. Hvis notater er skrevet, burde de kunne oversendes elektronisk. Dette handler vel så mye om treghet i epikriseskriving og dårlig kvalitet på epikriser. Det er "bare" å øke bemanningen slik at legene har tid til å skrive epikriser i tide- og av god kvalitet. Det er sannelig ikke pasientene som skal miste mulighetene fullstendig for personvern. Dessuten- som kolleger skriver: Hva nøyaktig er det som står i veien for elektronisk meldingsutveksling av epikriser og henvisninger? Det er ingenting i norsk lov som tilsier at det er ulovlig. Helsemyndighetene har i årevis presset på for en felles journal hvor pasientene ikke lenger kan snakke fortrolig med en fastlege, psykolog osv. uten at resten av behandlende helsepersonell får tilgang til diagnoser, info om at kontakten har funnet sted og i verste fall innhold i journalen. Allerede nå holder pasienter opplysninger tilbake og det føres skyggejournal eller det skrives ikke ned i det hele tatt- for å verne pasientene. Det er uredelig å fremstille valget som et valg mellom personvern og god pasientbehandling. Det er kun snakk om penger til flere leger som kan gjøre ferdig epikriser og notater med god kvalitet og som kan sendes elektronisk. Dette er å forsøke å spare penger og ofre taushetsplikten.

  • lege 15.04.2016 16.40.46

    Jokkum: Hvor har du tallet, 99,5 % ifra? Spørsmålet er ikke om kreftlegene trenger mer informasjon eller ikke, men om hvilke hindere som befinner seg i hvilken lov? Jeg viser til høringsuttalelser i forbindelse med ny pasientjournallov og ny helseregisterlov samt seminaret til professor Solbakk og Schartum hvor følgende ble uttalt: "HOD har ikke oversikt". Man var enige om at man bare vedtok en intensjon om godt personvern- og ikke et godt personvern. Hvilke lover og paragrafer står i veien??

  • jokkum 15.04.2016 15.15.44

    Til lege og Feil: Kjernejournal inneholder ikke informasjonen kreftlegene trenger og har ikke hjemmel til det heller. Fortsatt sensitiv informasjon uansett. Kreftlegene sier de trenger mer informasjon - da trenger de det? Eller tror dere ikke på dem? Konfidensialitetskravene er et hinder - de stjeler ressurser fra utvikling av EPJ og skaper praktiske barrierer i hverdagen som tar tid fra pasientbehandlingen. 99,5% av innbyggerne vil heller blir friskest raskest mulig enn å beskytte sin informasjon (dø i hemmelighet?). Men ja, noen grupper har behov for ekstra konfidensialitet - men det er kost-nytte vurderinger hvor langt man kan gå som ved alt i helsevesenet.

  • lege 15.04.2016 11.55.22

    Jokkum: Det er et lavt kunnskapsnivå i befolkningen i Norge vedr. personvern og hvor dårlig det faktisk har blitt; folk ville brydd seg hvis de fikk informasjon om hvor dårlig personvernet er, og hvilke store negative konsekvenser det kan få. Helsemyndighetene informerer meget unyansert om bortimot oppkonstruerte fordeler med felles journaler og kjernejournal. Vedr. sperring av EPJ informeres det ikke om retten til å sperre, men tvert imot stikkes det mange kjepper i hjulene, jf. tidliger kommentarer. Det kan ta mange år, kreve store summer og mye arbeid for å få sperret journal. myndighetene, ledelsen og helsepersonell gjør prosessen så vanskelig som mulig; derfor reserverer ikke pasientene seg.

  • Feil 15.04.2016 11.43.45

    Land som er langt fremme på e-helse, f.eks. ESTLAND, har løst problemet med sikker meldingsutveksling, uten at det går utover personvernet. Effektivitet og sikkerhet er i utgangspunktet motsetninger men alt kan løses bare den politiske viljen til å sette av ressurser til IT-investeringer er til stede. For folk flest bryr seg både om rask og kvalitetsmessig riktig behandling. Og sitt eget personvern. Så hvorfor er det da få som reserverer seg.? Jo, fordi de stoler på at opplysningene ikke kommer på avveie. Og i en kjernejournal står det heller ikke så mye som er interessant for uvedkommende. Den er en effektiv, lite byråkratisk og lite stigmatiserende mal basert... sak. I motsetning til de ordinære, volumiøse og prosablogg liknende, journaler, gjemt der... bak. Så da slipper den forhåpentligvis å bli sensurert, i journalenes høye og kompetanse manglende.... tak.

  • jokkum 15.04.2016 10.08.00

    Folk flest bryr seg ikke om personvernet. Se på kjernejournal - nesten ingen reserverer seg. Se på EPJ - nesten ingen sperrer journalen sin. Det kreves Investeringer i personvernløsninger - så for å tilfredstille noen få tusen mennesker i Norge sitt ekstreme behov for konfidensialitet skal vi altså prioritere NED pasientsikkerhet og kvalitet? Eller hvor skal pengene komme fra? Hør på kreftlegene - pasienter lider og DØR i dag p.g.a Datatilsynets prinsippielle holdninger til personvern - for å ivareta noen få tusen mennesker i landet! Uholdbart!

  • lege 2 15.04.2016 01.16.41

    Elektronisk meldingsutveklsing har vært tillatt i årevis. Det har ikke satt stopper for utveksling av informsjon. Det har vært journalsystemene som ikke har kommunisert. Hvis dette er enda et fremstøt for å svekke personvern og taushetsplikten i norsk helsevesen- å fremstille det som om lovverket står i veien- så er det meget villedende. Også med den gamle helseregisterloven frem til 15 var det tillatt med felles journal- med pasientens frivillige, uttrykkelige og informerte samtykke, jf. Statens helsetilsyns sterke kritikk i forbindelse med ny pasientjournallov som i praksis fjernet pasientenes rett til ekplisitt å samtykke. Helsetilsynet påpekte akkurat dette forholde i sin uttalelse og sterke kritikk mot ytterliger svekkelse av personvern, konfidensialitet og sikkerhet. Unyansert artikkel.

  • Lege 14.04.2016 22.46.57

    Enig med Doc, at det ikke er hindere. Det er tvert imot foregått en snikuthuling av personvern og taushetsplikten i årevis. Pasientene opplever det krenkende når det flyter av informasjon i ulike systemer- helt unødvendig. Det er og var stor motstand- og med rette- mot å tafra pasientene retten til å samtykke eksplisitt til at helsepersonell skal få tilgang til andre helsevirksomheters sensitive opplysninger. Pasientjournalloven fratok pasientene retten til å samtykke- og ikke noe annet. At noen pasienter ønsker at det skal være direkte tilgang til felles journaler, gjør ikke at pasientene med de mest stigmatiserende tilstandene, og som risikerer bagatellisering og psykologisering i helsevesenet ved somatisk sykdom, nemlig de som har hatt en irrelevant, mental lidelse- skal ofre sitt personvern for høystatuspasientene. Da må man innføre pasientenes rett til å samtykke eksplisitt, frivillig og informert, igjen. Det er allerede store problemer ved at det flyter alt for mye informasjon tilgjengelig for altfor mange over altfor langt tidsrom. Sykehus har til og med inntil nylig nektet pasienter å sperre kontaktoversikter med utdaterte, gamle diagnoser. Helse Sør- Øst har forsøkt å redusere sperreretten til pasientene via HOD- men fikk et bestemt nei- heldigvis. Så da ser man hva man har med å gjøre- en ledelse som ønsker å frata pasientene sentrale pasientrettigheter - for enkelthets skyld. Stor motstand fra overlegeforeningen, psykiatrisk forening, FFO, Norsk Pasientforening, Mental helse, Statens helsetilsyn, flere private aktører i forbindelse med at Stortinget stemte imot pasientenes rett til å bestemme over helseopplysninger da ny pasientjournal ble innført. Pinlig seanse å se unyansert dekning fra Dagens Medisin, også. .

  • Doc 14.04.2016 22.36.50

    Der ikke noe i veien med lovverket. Det er fullt mulig å utveksle nødvendig og relevant informasjon elektronisk. Men at det skal flyte unødvendig og irrelevante opplysninger imot pasientenes vilje, er helt uholdbart. Stadig feilinformeres det ensidig og negativt om betydningen av personvern og konfidensialitet for tilliten til helsevesenet. Det er vanskelig- om ikke umulig- å få sperret sensitivie opplysninger for pasientene, f.eks. om tidligere mentale lidelser. Pasienter våger ikke å oppsøke helsehjelp pga. mentale lidelser pga. trusler om felles journalsystemer hvor andre og uvedkommende får tilgang til altfor mye informasjon. Datatilsynsrapporter og Helsetilsynsrapporter viser utbredte problemer med holdninger til personvern og stadige brudd på taushetsplikten. Leger lar selv være å søke helsehjelp pga. personvernsproblemer og sladder. Det er ikke noe til hinder i lovverket pr i dag- til at opplysninger kan utveksles elektronisk hvis sikkerheten er tilstrekkelig, personvernet i varetatt og pasientenes rettigheter til å forhindre utidig spredning av sensitiv informasjon, er i varetatt. Det var ikke hindre før ny pasientjournallov- og det er ikke hindere i dag. Det er bare tull. Vis oss hva som hindrer- hvilke paragrafer. En utfordring!

Nyheter fra startsiden

SELSKAPER «SLÅSS» OM IMMUNTERAPI-MARKED

Kreftforskere går tomme for pasienter

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt3

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!