Psykologer og fastleger uenige om medisinering av unge

Nye tall fra Reseptregisteret for 2015 viser at bruken av antidepressiva hos ungdom fortsetter å øke. Fra 2014 til i fjor økte bruken, regnet per tusen innbyggere, med nær 6 prosent for jenter i alderen 15-19 år og med knappe 4 prosent for guttene.

I fjor var det over 4500 jenter og snaut 1900 gutter i denne aldersgruppen som hentet ut minst én resept på antidepressiva på apotek. Bruken har økt i flere år, og særlig de siste fem årene. Sammenlignet med for ti år siden, er det nesten 70 prosent flere tenåringsjenter i dag som får antidepressiva.

Seniorrådgiver Anders Skuterud i Psykologforeningen tror medisiner for lett blir førstevalget blant fastlegene – noe leder av Norsk forening for allmennmedisin er sterkt uenig i.

Les også: Ikke raskere hjelp i psykisk helsevern

Ønsker lavterskeltilbud
– I dag er først og fremst fastlegene tilbudet for de som sliter, og da blir det også mer medisinbruk – ikke bare av antidepressiva, men også for medisiner ved søvnproblemer. Psykologforeningen mener at det er uheldig at det så ofte blir medisiner som er førstevalget. Vi mener i likhet med regjeringen, at det er ønskelig med et lavterskeltilbud, hvor flere psykologer er tilgjengelige, ikke minst for disse jentene, sier Anders Skuterud til Dagens Medisin.

– Kan økt medisinbruk snarere kan tyde på at flere får god hjelp, og at medisiner bare er en del av behandlingen?

 – Det er betydelig usikkerhet om effekt og bivirkninger av disse medisinene til ungdom. Dagens forskning gir sterke holdepunkter for at psykologisk behandling bør være førstevalget. Mange av fastlegene har vært på kort kurs i kognitiv terapi, men få har gjennomført en utdanning som gir grunn til å tro at de behersker det. Og hvis de behersker, det vil det være begrensninger i forhold til tid. Jeg tror medikamenter for lett blir førstevalget, svarer Skuterud.

Høy terskel for medisinering
Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, er langt fra enig med Skuterud.

– Analysen til Psykologforeningen er feil. Det er andrelinjetjenesten som tar initiativ til oppstart med antidepressiva i de aller fleste tilfellene. Fastlegen forskriver som regel etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten, sier Brelin.

Han understreker at det er høy terskel for forskrivning av antidepressiva til unge.

– Når det forskrives opplever pasientene ofte god effekt av behandlingen. Dette er et tilbud man som regel gir til de som har gått til samtaleterapi i andrelinjetjenesten og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av slik terapi alene. Det er ingen grunn til å tro at opprettelse av et "lavterskeltilbud" for unge vil ha effekt på forskrivningen av antidepressiva.

– Fastleger er opptatt av å hjelpe pasienter med psykiske problemer, kritikken av fastleger som interesserer seg for og utdanner seg i samtaleterapi er underlig. Utdanning i kognitiv terapi er en god utdanning som uomtvistelig har gitt mange pasienter god hjelp, sier Brelin.

I tråd med Ung-Data-funn
Anders Skuterud sier at økningen i bruk av antidepressiva er i overensstemmelse med det Ung-Data finner: en betydelig økning i depresjon hos unge jenter.

– Vi vet ikke årsaksforholdet sikkert, men det er rimelig å tenke både prestasjons, kropps- og vellykkethetspress. Det blir i meste laget for mange. Personlig tenker jeg at kanskje noen av disse jentene ikke har møtt så mye motgang tidlig i livet og er kan hende ikke er så godt forberedt på ungdomstidens store utfordringer. Og medisiner er ikke løsningen som hjelp til å mestre livet.

Bør ses nærmere på
Ketil Motzfeldt Klem, leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, sier at foreningen oppdaget denne økningen tidligere i år.

– Vi har sett på tallene fra alle landsdelene. Og det er mer eller mindre samme tendens. Vi vet ikke hva forklaringen er, og mener noen bør se nærmere på dette. Det er ikke lett å forstå hvorfor det er slik, sier Motzfeldt Klem til Dagens Medisin.