Hemmelighold

HEMMELIGE priser på legemidler var blant temaene som Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten diskuterte i sitt møte før påske. I juni i fjor aksepterte norske myndigheter hemmelige legemiddelpriser. Dette skjedde etter at Beslutningsforum, som består av RHF-direktørene, fikk mandat av helseministeren til å innlemme Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) i en ny «hemmelighetssløyfe» i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Bakteppet var den høye prisingen av nye legemidler. Målrettede legemidler representerer et paradigmeskifte i medisinsk behandling, med svært god effekt hos enkelte, alvorlig syke pasienter. Utgangsprisene bryter imidlertid med kravene til kostnadseffektivitet.
NÅR informasjon om ressursbruk og kostnadseffektivitet ikke er kjent for andre enn beslutningstakeren – altså myndighetene, representert ved Bestiller- og Beslutningsforum – utfordres prinsippet om likeverdige prioriteringer, ifølge Rådets sekretariat.
Dette lå som premiss for debatten i Rådet. To av møtets innledere, professorene Mads Andenæs ved UiO og Oxford og Bjarne Robberstad ved UiB, argumenterte for hvorfor hemmelige priser er uforenlig med åpenhet og innsyn, sentrale verdier og idealer for demokratiske samfunn i 2016. Når man skjuler kostnadseffektivitet, pris og budsjettkonsekvens på et legemiddel, hindres transparens og repliserbarhet. Myndighetene kan således ikke påregne nødvendig tillit til de beslutningene man fatter.
DEBATTEN i Rådet fulgte en klassisk, forutsigbar akse: De som føler et dilemma på kroppen, har en tendens til å bli mer pragmatisk anlagt enn dem som kan angripe en utfordring mer prinsipielt.
Ingen føler større ubehag ved å si nei enn de administrerende direktørene og fagdirektørene i RHF-ene, fortalte Helse Sør-Øst-sjef Cathrine Lofthus, som ble supplert av direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge. Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest og leder av Bestillerforum, var tydelig på ansvaret for de hemmelige prisene: Legemiddelindustrien tilbyr én pris «over disk», og en annen – vesentlig lavere – hvis prisen forblir mellom myndighetene og leverandøren. Dyre medikamenter som ville ha fått nei ved full åpenhet i Beslutningsforum, kan dermed få ja – og komme pasientene til gode – gjennom hemmelige priser, forklarte Schem.
HELSEDIREKTØR Bjørn Guldvog er blant dem som misliker de hemmelige prisene. Han arbeider ikke direkte med prisforhandlingene og vurderer problemstillingen mer prinsipielt. Det gjør også Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, som har en akademisk innfallsvinkel til hemmelighold versus åpenhet: Da vinner idealene syv dager i uken.
Direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk (SLV) hadde levert et notat til møtet, hvor han argumenterte sterkt for mulighetene til å ha «en velfylt verktøykasse». Med andre ord: Forhandlinger er nødvendig for å få ned prisene.
DET er SLV som vurderer kostnadseffektiviteten for legemidler. Dersom Beslutningsforum sier ja, «kan man gå ut ifra at prioriteringskriteriene er oppfylt», ifølge Hågå, som også kritiserte Rådets sekretariat for en ensidig og unyansert fremstilling av dilemmaet.
I sitt vedtak fikk Rådet samlet seg om formuleringen om at «man skal jobbe for åpenhet rundt priser og effektberegninger» samt at Rådet anbefaler at departementet «tar opp disse problemstillingene i den kommende prioriteringsmeldingen».
Dette er akkurat passe rundt og omtrentlig til at status quo kan opprettholdes.