Høie må svare om omskjæring

I 2014 vedtok Stortinget at rituell omskjæring av guttebarn skal tilbys ved offentlige sykehus. Likevel er bare 81 operasjoner utført ved offentlige sykehus, ifølge en kartlegging Dagens Medisin gjorde i februar i år. Privatklinikker utførte cirka 345 operasjoner, men dette er likevel langt unna behovet som var vurdert til 2000 operasjoner årlig.

Bakgrunnen for omskjæringsloven var flere alvorlige skader og dødsfall etter omskjæringer under lite betryggende hygieniske forhold. I den nye loven slås det fast at rituell omskjæring skal utføres av lege, eller med lege til stede. Omskjæringen kan bare utføres dersom det gis «nødvendig smertelindring» før, under og etter inngrepet.

Kan straffes med fengsel
Leger som handler i strid med dette kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Personer som ikke er lege kan straffes med fengsel inntil to år dersom de initierer, eller utfører, inngrepet.

Helsetilsynet opplyser til Dagens Medisin at de ikke har hatt noen slike saker etter at den nye loven trådte i kraft.  

Jenny Klinge, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, har vært blant de skarpeste kritikerne til omskjæringsloven. I et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H) ber hun han forklare avviket mellom det stipulerte behovet på 2000 inngrep og antall utførte operasjoner som viser seg å være langt lavere.

Les også: - Det er bra at legene protesterer

– Nedslående tall
«Tala vi har til no bør vera nedslåande for  dei som stod bak lovvedtaket i 2014, inkludert helseministeren, fordi målet om at rituell omskjering av gutar frå 1. januar 2015 skulle skje i offentleg regi, har ikkje vorte nådd», skriver Jenny Klinge i spørsmålet til Høie.

«Kan helseministeren gjera greie for kva årsaka til dette er, kvifor ingen er straffa for eventuelle ulovleg utførte operasjonar, og meiner han omsynet til dei små gutane er ivaretekne med dagens lovverk og praksis?», spør Klinge.

– Hvis formålet med loven var å skåne barn for større risiko, så er det i strid med Stortingets intensjon at tallene for omskjæring i det offentlige er så lave. Dette kan bety at mange er blitt ulovlig omskåret i denne perioden. Men det har ikke vært en eneste sak mot forelder eller behandler, sier Klinge til Dagens Medisin.

Les også: Privatsykehus dropper narkose

Ønsker forbud
Da omskjæringsloven var oppe i Stortinget, var Klinge blant mindretallet som ønsket å forby rituell omskjæring av mindreårige gutter.

«Dette er snakk om prioritering, og om kva ein skal bruke ressursane til. Helsevesenet bør heller behandle pasientar enn å gjera friske, velskapte ungar til pasientar gjennom å skjera bort funksjonelle delar av kroppen deira med den risikoen dette inneber for dårlegare seksuell funksjon seinare i livet, skadar og i verst fall dødsfall», skriver Klinge.

– Når loven først er vedtatt, bør helseministeren svare på hvordan lovverket blir fulgt opp, og hvordan han vurderer utviklingen, sier Klinge.

Høie skal svare på spørsmålet innen utgangen av denne måneden.