– Problemet ligger på avdelingsnivå, der forskningen foregår

FORSKNINGSRÅDET/LYSAKER: – Vi mangler nok infrastruktur på sykehusene for å øke antallet kliniske studier. Det er her skoen trykker, mener kreftlege og professor Steinar Aamdal, Seksjon for klinisk kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet.

Aamdal var en av mange tilhørere på Nasjonalt møte om kliniske studier, som nylig ble arrangert av Forskningsrådet i samarbeid med OUS, Helse Bergen, Legemiddelindustrien, Ahus og Inven2.
– Problemet ligger på avdelingsnivå, der forskningen foregår. Det mangler personal, studiesykepleiere og prosjektkoordinatorer. Det er store krav til produksjon på sykehusene, vi leger løper fortere og fortere, og det er vanskelig å finne tid til forskning. Jeg vet om sykehus hvor avdelinger sier nei til å være med i kliniske studier fordi de ikke har tid, sier Aamdal til Dagens Medisin.
– Hva må til?
– Legene må gis mer tid, og det må bli enklere å starte opp studier. De mange kravene knyttet til godkjenning av studier gjør det tidkrevende, og derfor må sykehusene ha en infrastruktur som hjelper legene. Dette kan for eksempel være forskningskoordinatorer som hjelper til med hele søknadsprosessen og budsjetteringen samt flere studiesykepleiere, svarer Aamdal.
Ikke mangel på ideer
Han forteller at dette har Radiumhospitalet vært opptatt av lenge og at sykehuset har en egen enhet for utprøvende kreftbehandling.

– Vår erfaring er at legene kommer tilbake med nye ideer for studier når de får hjelp. Jeg kjenner til flere leger som har gode forskningsideer, men som ikke har krefter og ressurser til å gå i gang med en klinisk studie, sier Aamdal.
50/50 forskning og klinikk
Han mener en veldig god ordning er leger som er 50 prosent i forskning og 50 prosent i klinikken.

– Jeg vet at dette kan være vanskelig å få til i travle avdelinger men erfaringen med slike ordninger veldig gode. Hos oss har vi de siste par årene fått flere prosjektkoordinatorer, og det har resultert i mange flere studier.

– Er det avdelingslederne eller sykehusledelsen som ikke prioriterer klinisk forskning?

– Hos oss på OUS er det aller meste av den klinisk forskningen eksternt finansiert og ikke over driftsbudsjettet. Sykehusbudsjettene er enda strammere i år enn i fjor, og det er stillingsstopp. I en slik situasjon kan det være vanskelig å prioritere forskningen. Pasientbehandling har høyest prioritet, men egentlig burde pasientbehandling og forskning være likestilt og gå parallelt. De sykehusene som ikke har kliniske studier, mister etter hvert den faglige kompetansen når de ikke er med på utviklingen, sier Aamdal.

Ønsker øremerkede midler
Han legger til at de har vært flinke i Danmark.

– Danskene har investert i infrastruktur i mange år, og har derfor fått til en stor økning i antallet kliniske studier.

Aamdal mener det trengs mer offentlige midler til infrastruktur:

– I tillegg til å lyse ut midler til forskning, bør det øremerkes midler til infrastrukturen på sykehusene. Mangel på infrastruktur er flaskehalsen for å få til mer kliniske forskning i Norge. Skal vi virkelig få til et stort løft innen kliniske studier, så må vi gjøre noe med infrastrukturen. Og da må det gis midler over flere år.

– Det har aldri vært snakket så mye om klinisk forskning som i dag, og det er en stor vilje – ikke minst å fra politisk hold, hvor statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i dag sa at det skal satses mer på infrastrukturen. Det er flott å ville, men hvis infrastrukturen skal bygges opp med midler fra sykehusenes ordinære budsjetter, tror jeg det blir vanskelig å øke antallet kliniske studier, sier Aamdal.