På sidelinjen av helserevolusjonen

Bent Høie har tegnet gode mål for 2016, men visjonen for fremtiden sender norsk helsevesen på vei mot stupet. Skal vi sikre både pasientsikkerhet og nye bein å stå på, må vi tenke nytt og annerledes.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tarje Bjørgum, fagsjef for helse og klima i Abelia – foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO
PASIENTENES helsevesen er helse- og omsorgsminister Bent Høies slagord. Det er en fin visjon. I årets sykehustale, som Høie holdt 12. januar, nevner han i forbifarten hvordan ny teknologi vil påvirke helsesektoren: «Kunnskap er også makt. Når vi nå tar i bruk ny teknologi for å dele kunnskap med pasientene, får også pasientene mer makt».
Dessverre er det vanskelig å se at Bent Høie har tatt dette innover seg.
DIREKTORATETS UVILJE. Fremtidens pasient vil garantert benytte seg av det endrede styrkeforholdet i helsesektoren. De første pasientene er allerede i gang med å samle sine egne helsedata. I 2015 har såkalt «ha på seg»-teknologi for alvor inntatt markedet. Hver tiende nordmann ønsket seg slik teknologi – i form av smartklokke eller smartarmbånd – til jul dette året. I dette ligger spirene til en revolusjon som vil endre dagens helsevesen fundamentalt.
Fremtidens helsevesen vil trolig bygges på massive mengder helsedata. Men ingen av helseministerens strategier tar innover seg denne mengden helsedata og denne typen helsebrukere. I dag signaliserer Helsedirektoratet uvilje mot å forholde seg til pasientenes egne data, teknologi som eksempelvis selskapet Pasientsky nå er i gang med å utvikle.
LEGER MOT MASKINER. Data vil også endre legens rolle: Et forsøk med diagnose på føflekkreft ved Memorial Sloan Kettering i New York viser at datamaskiner allerede i dag gir mer treffsikre diagnoser enn leger på enkelte sykdommer.
I fremtiden vil forskjellen bare øke. Der legene kun bruker noen få timer i uken på å holde seg oppdatert, svelger nå datamaskinene unna millioner av tidsskriftsartikler og databaser over alle menneskets 12.000 kjente sykdommer på noen få minutter.
I fremtiden må legen dermed konkurrere med maskiner – mens pasientene trolig kan sende sine egne helsedata direkte til en privat bedrift for å få stilt diagnoser på sekunder.
TA GREP! Vi i Abelia – kunnskaps- og teknologibedriftene i Norge – kunne ha valgt å sitte stille og vente på at private - antagelig utenlandske – aktører feier inn i det norske markedet. Men dette vil være et enormt sløseri med offentlige kroner. Derfor engasjerer vi oss. Norge bruker i dag flest offentlige kroner per innbygger på helse i hele verden. Fremover blir det færre yrkesaktive som skal finansiere velferdsstaten, samtidig som det blir langt flere eldre. Skal vi sikre både pasientsikkerhet og nye bein å stå på, må vi tenke nytt og annerledes.
Helseministeren har i løpet av det siste året lagt frem fem ulike stortingsmeldinger. Felles for dem er at de inneholder mange interessante beskrivelser av helsevesenet. Men ingen griper tak i den største utfordringen helsevesenet står overfor.
NORGE I STAMPE? Høstens fremleggelse av HelseOmsorg21-strategien var en unik mulighet for Bent Høie til å vise at han forstår utfordringene i tiden fremover. Målet med strategien er nettopp å legge til et helsevesen for det 21. århundret.
Dessverre er strategien bedre tilrettelagt for internasjonale selskaper som vil drive næringsutvikling basert på norsk forskning, enn den er for norske bedrifter som vil ut i verdenen. Der ute et sted finnes trolig selskaper som vil organisere all verdens helsedata – et slags Google for helse. All erfaring tilsier at brukerne vil omfattes av et slikt system. Kan hende vil det bli bygget opp ved hjelp av norske helsedata.
Så langt tyder ingenting på at det virkelige «pasientenes helsevesen» vil springe ut fra det norske helsevesenet. Dessverre.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS