Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva skal kostråd ved diabetes baseres på?

En så radikal kostendring som Erik Hexeberg tar til orde for, er det ikke vitenskapelig belegg for å anbefale for noen.

Annons:


Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet
Jøran Hjelmesæth, lege og professor, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold HF og Universitetet i Oslo
Kjetil Retterstøl, lege og professor, Universitetet i Oslo og Lipidklinikken Oslo Universitetssykehus
Liv Elin Torheim, ernæringsfysiolog og professor, Høgskolen i Oslo og Akershus og leder for Nasjonalt råd for ernæring

I EN KRONIKK i Dagens Medisin (3/2016) angriper Erik Hexeberg norske myndigheters kostråd. Han tar til orde for et lavkarbokosthold til personer med diabetes hvor mesteparten av energiinntaket bør dekkes av fett. Hexeberg henviser ikke til forskning, og essensen i hans forslag er direkte i strid med oppdaterte, kunnskapsbaserte anbefalinger for personer med diabetes verden over.

Flere sentrale miljøer i Europa og USA har nylig kommet med retningslinjer for kosthold ved diabetes. Felles for disse nye retningslinjene er at de anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og fiber, regelmessig inntak av frukt og fisk, og lavt innhold av mettet fett og transfett i forhold til umettet fett.

Retningslinjene fra både American Diabetes Association og britiske NICE legger vekt på individuell og kontinuerlig kostveiledning av helsepersonell med spesiell kompetanse innen ernæring (kliniske ernæringsfysiologer) og at det ikke er «one size fits all» når det gjelder kostholdet til personer med diabetes.

EFFEKT. Individualisering er også nøkkelordet i de nye norske, kunnskapsbaserte retningslinjene for behandling av diabetes som i disse dager legges ut på høring. Retningslinjene er utarbeidet av flere ekspertgrupper – med blant andre to av forfatterne av denne kronikken – på oppdrag av Helsedirektoratet.

Forskningen viser nemlig at man kan oppnå god metabolsk kontroll ved å følge en rekke ulike kostsammensetninger, både med høy og lav andel karbohydratholdig mat. Lavkarbokosthold – under 40 prosent av energien fra karbohydrater – kan gi god effekt på vekt og blodsukker hos personer med type 2-diabetes, men det har ikke bedre effekt enn kost med høyere karbohydratandel.

UTFORDRINGENE. Det er få studier med en karbohydratandel på det nivået som Hexeberg mener er passende ved diabetes (<10 %). Disse studiene har også betydelig dårligere compliance enn andre studier; studiedeltakerne greier rett og slett ikke å spise så lite karbohydrater over tid.

Det kan høres besnærende ut å kutte ut inntak av karbohydrater for personer med diabetes. Hva er så problemet? Det er flere utfordringer med det lavkarbo-kostholdet som Hexeberg anbefaler:

Karbohydratrike matvarer som fullkornsprodukter, stivelsesholdige grønnsaker og frukt, er hovedkilde til viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber i kosten og en kost med lite karbohydrater kan derfor bli mangelfull med hensyn til disse næringsstoffene.

RADIKAL ENDRING. Et kosthold med høyt inntak av mettet fett kan gi økt kolesterol og derved økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Å gjennomføre livslange endringer i levevaner, er krevende. For de aller fleste vil en reduksjon i karbohydrater som Hexeberg tilråder, medføre en radikal endring i kosten som verken er gjennomførbar eller nødvendig.

At karbohydrater i kosten blir nedbrutt til glukose, er både nødvendig og naturlig. Problemet er at Hexeberg ikke skiller mellom grove kornprodukter og raffinert sukker. Folkelig sagt: Man kan ikke sidestille havregryn med sukker.

DOKUMENTASJON. Det stemmer heller ikke at det er «mye lettere å oppnå en lav HbA1c-verdi uten økt risiko for føling» dersom man spiser lite karbohydrater. Et lavt langtidsblodsukker (HbA1c) øker uansett kostholdsform-risikoen for hypoglykemi (lavt blodsukker) hos en pasient som bruker blodsukkersenkende medisin.

Det er sunt og helsefremmende for både personer med og uten diabetes å bruke rene råvarer, spise mye fisk, grønnsaker og belgvekster og spise lite salt og sukker. De nye norske kostanbefalingene ved diabetes påpeker dessuten at det for noen kan være nødvendig å begrense inntak av frukt, stivelsesrike grønnsaker og kornprodukter. En så radikal kostendring som Hexeberg tar til orde for, er det derimot ikke noe vitenskapelig belegg for å anbefale for noen.

Oppgitte interessekonflikter:
Anne-Marie Aas opplyser at hun har holdt et foredrag om kosthold og diabetes for ansatte i Fresenius i desember 2015. Hun har også et forskningsprosjekt som har mottatt støtte fra Mills ASA sitt forskningsfond.
Kjetil Retterstøl har de siste fem årene mottatt honorar fra blant andre Legeforeningen, Statens legemiddelverk, Tine, Apotek 1, Vitenskapskomiteen for mattrygghet samt flere legemiddelfirmaer.
Jøran Hjelmesæth oppgir ingen interessekonflikter.
Liv Elin Torheim oppgir ingen interessekonflikter.

Kommentarer

  • Kåre Nordby 26.02.2016 01.22.14

    Disse "ekspertene" mangler troverdighet. Anne-Marie har mottatt støtte fra Mills ASA som selger margarin i konkurranse med med smør. (mettet fett). Kjetil Rettestøl har mottatt honorar fra legemiddelfima og deres forhandlerledd. Jøran Hjelmesæth og Liv Elin Torheim har ikke oppgitt noen interessekonflikter. Det betyr ikke at de ikke eksisterer. Det er opp til dem å bevise det. Det vil komme frem uansett etter en stund. Både deres partnere og de er avhengig av kolesterol-myten er riktig. Vi snakker om mye penger. Uansett er det både faglige og personlig vanskelig å innrømme at de tok feil, selv om bevisene er der. Mange internasjonale forskere har gjort det. Men jeg har ikke spesielt tro på at disse personene vil kunne "være store nok" til å innrømme at de hele livet har tatt feil. Det er mer opptatt av sin egen karriere enn å hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Noen vil kalle slike mennesker korrupte. Men dere for dømme selv.

  • Tor Strømsnes 23.02.2016 20.02.00

    Prof. Richard Feinman er ikke noen hvem som helst innenfor forskning på ernæring, og han er rimelig klar i sin kritikk av det etablerte systemet. Interessant intervju med ham her: http://healthinsightuk.org/2014/08/31/q-a-almost-totally-bogus-the-theory-behind-the-low-fat-diet/ "Nothing is better than low-carb for weight loss but the real plus is that you don’t have to lose weight to see the benefit in blood glucose control and cardiovascular risk factors. This is a real plus in that is hard to lose weight for many people on any diet. We specifically made it clear that the burden of proof is on anybody who wants to go against such obvious data."

  • Jørn M. Vikse 23.02.2016 16.42.30

    Det er forstemmende at få personer skal ha så stor innflytelse på dette. De gir dessuten inntrykk av at det er en konsensus om dette blant ernæringseksperter om dette. Den konsensusen er «opplest og vedtatt» av de som alltid har hevdet det samme. At de i tillegg bruker denne forslitte kolesterolhypotesen høyner ikke akkurat tillitten. Det er andre markører som er er langt mer knyttet til hjertesykdom enn kolesterol. For eksempel HDL:triglyserider og Hb1Ac. Begge forbedres betraktelig i studier på karbohydratredusert kosthold. Her er en stor samling eksperter som på grundig vitenskapelig måte gir tolv bevis for at karbohydrat reduksjon bør være første valg ved behandling av diabetes. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0899900714003323

  • Kåre Nordby 23.02.2016 13.17.09

    Ah. Jeg blir provosert når det kommer så mange, det jeg vil kalle løgner, i en artikkel. Spesielt når det kommer fra folk som sitter i komiteer som skal bestemme folks helse. Ta f.eks. påstanden om at "Et kosthold med høyt inntak av mettet fett kan gi økt kolesterol og derved økt risiko for hjerte- og karsykdom". Disse 2 hypotesene er forlengst tilbakevist i både større epidemiologiske og kontrollerte studier. Og er de det, så er de det. Forskning er ikke en flertallsavgjørelse i en komite som ønsker noe annet. Men de har vært ærlige nok å presentere noen av sine interessekonflikter. De er beskrivende nok for meg. Beklager å måtte utbasunere min frustrasjon.

  • Dag Viljen Poleszynski 22.02.2016 16.38.22

    Høyfettkosthold ved diabetes ble anbefalt av mange leger helt fram til insulin ble tilgjengelig på 1920-tallet - med svært godt resultat. En rekke leger har brukt høyfettkosthold mot diabetes type 2, hvor mange blir kvitt alle symptomene i løpet av så lite som noen dager til uker. Konservative forskere ønsker ikke å teste dette, men det foreligger tusenvis av kliniske erfaringer siden den gangen. Hexeberg´ene har en rekke vellykkede behandlinger å vise til - det er ikke nødvendig med flere forsøk. Det er for lengst tilbakevist (falsifisert) at naturlige fettstoffer fører til hjerte- og karsykdom. Her henger kommentatorene igjen i gamle dogmer - i likhet med diabetes. Også ved type 1-diabetes finnes mange eksempler på at det er mulig å kutte ned insulinmengden 50-80%, i noen tilfeller 100% hvis det fortsatt er litt egenproduksjon igjen. Kornprodukter, grønnsaker og frukt inneholder generelt langt mindre av viktige vitaminer og mineraler enn animalske produkter, særlig innmat, og korn inneholder store mengder stivelse, som man - i likhet med frukt - bør kutte til et minimum ved diabetes.

Nyheter fra startsiden

roger schjerva

FELLES JOURNALLØSNING FOR KOMMUNENE

– Forutsetter obligatorisk kommunal journal

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter