Foto:
Polariseringen i psykiatrien
Polarisering i forhold til behandlingstilnærminger og behandling i psykiatrien har aldri gavnet pasientene. Det er viktig at fagfolk kjenner sin besøkelsestid når det gjelder det synet man fronter.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.
Terje Tørrissen
Publisert: 2016-02-15 — 13.58
(Oppdatert: 2016-02-15 — 14.01)
Denne artikkelen er over seks år gammel.
Terje Tørrissen, spesialist i psykiatri
DAG COUCHERON er nærmest fast spaltist i Dagens Medisin, men kommer med lite nytt i forhold til god og nyansert utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med psykiske lidelser.
Han oppgir ingen interessekonflikter, men selv om det ikke er slike, knyttet til industrien eller andre, har han åpenbart en interessekonflikt mellom sitt syn på behandling og andre behandlere, fordi han nærmest konsekvent avviser alle andres tilnærmelser/behandlinger enn sine egne.
EN FARBAR VEI. Det blir derfor lite nyansert og helhetlig. Noen av påstandene hans er åpenbart belagt i ett syn som ikke har vitenskapelig bevis, men som bærer preg av synsing og personlige preferanser for behandling. Etter mitt skjønn er det like skadelig som den «biologiske» psykiaters syn, som behandler alt med medisiner.
En edruelig tilnærming og individuell behandling med flere innfallsvinkler, både psykodynamisk, men også medisiner når det er nødvendig, er etter mitt skjønn en god og farbar vei. Det gjelder også det diagnostiske arbeidet, som dessverre ikke alltid er like godt. Jeg er enig i at det ikke alltid på død og liv skal settes noen diagnose, men riktig forvaltet er det faktisk til hjelp for pasientene.
POLARISERING. I psykiatrien har det alltid vært polarisering i forhold til både behandlingstilnærminger og behandling. Dette har aldri gavnet pasientene. Ved at enkelte miljøer fortsetter debatten på dette nivået, bidrar det til en dårligere behandling og dermed også til tilfriskning.
Det er ikke motstridende syn, i at empati og det å høre livshistorie, bearbeide sorg og traumer, ikke er viktig. Det er essensen. Å være til stede i samtalen, og med pasienten, er åpenbart det mest effektive, men det er også andre effektive midler til målet, deriblant medisiner der det er indisert.
BESØKELSESTID. Denne polariseringen foregår, som alle vet, ikke bare blant fagfolk, men like mye blant pasienter, som mottar behandling. Det er derfor særdeles viktig at fagfolk kjenner sin besøkelsestid, når det gjelder det synet man fronter.
Dette kan, og bør ikke tolkes, som om jeg har dette «rette» synet i form av en Ole Brumm-løsning: «Ja takk, begge deler», men at jeg i hvert enkelt tilfelle, og i samarbeid med pasienten, kan drøfte alternativer for behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2016
Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:
Kommentarer
Kommentarfeltet er stengt.
Vi holder kommentarfeltet åpent mellom KL 7.00 og 20.00. Velkommen tilbake i åpningstiden!
-
Walter Keim 25.11.2017 15.06.06
Psykiatrien er i en brytningstid og beveger seg bort fra symptombehandling til spørsmål hvordan "recovery" (tilfriskning) best oppnås. Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland: Viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika. Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (Svedberg 2001). Dette tilsvarer omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. Forekomsten av psykoser ble redusert. http://home.broadpark.no/~wkeim/files/svar-recovery-ui.html
-
dag coucheron 23.02.2016 17.56.54
Polariseringer, uenigheter har ALLTID gavnet pasientene, kan man kanskje også hevde. Like meget som det motsatte:At det ALDRI har gavnet pasienten, slik Tørrissen hevder. Egentlig betyr Tørrisens innlegg bare en ting: Ti stille! Stopp å kritisere den rådende oppfatning i norsk psykiatri. Alt ER nemlig ikke såre vel, slik Tørrisen mer enn antyder. Vi er mange som synes at faget i alt for stor grad preges av en kritikkløs tro på diagnoser om medikamenter.
-
Stud. Med. 16.02.2016 22.59.51
Dette var pussig. Er innlegget til Tørrisen egentlig et personangrep? Det er vanskelig å få tak på hva den faglige uenigheten består i. Selv hvis det skulle være uenigheter, så er det rart at det skal skade pasientbehandlingen å uttrykke forskjeller. Psykiatrien har en lang og lite stolt historie med behandlinger som man senere har gått bort fra som inhumane. Har det virkelig vært sånn at “polarisering,” dvs. uenighet, aldri har gavnet pasientene? Hva med dem som var anti lobotomi? Eller anti insulinsjokk? Var det bare negativt for pasientene at disse ytret sin mening? Selv i dag kan det jo hende at uenighet om psykiatriske metoder kan være til gavn for noen av pasientene.
Rapporter kommentar
OBS!
