ETTERLYSER KONTROLL: – Vi er nødt til å ha systemer som kan styre bruken av antibiotika, sier overlege Dag Berild ved infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus. Foto: Lasse Moe

Vil kontrollere digitalt all forskrivning av antibiotika

Infeksjonsoverlege foreslår å kontrollere all forskrivning av antibiotika med en digital løsning, for å luke ut dem som forskriver for mye.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Etter at jeg har jobbet i over tyve år med implementering av retningslinjer og metodeutvikling på antibiotikabruk, mener jeg at det bare er en vei frem: Elektronisk måleverktøy og styringssystem, slik at ledelsen kommer på banen, sa overlege Dag Berild ved infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) under en presentasjon om digitale kontrollsystemer for antibiotikaforskriving på Farmasidagene i Oslo.

Digitalt kontrollsystem
Berild ønsker å innføre et digitalt kontrollsystem som skal kontrollere og overvåke antibiotikaforskriving ved norske sykehus.

I antibiotika-strategien som helseminister Bent Høie la frem i august, var hovedmålet å redusere antibiotikaforskriving med 30 prosent. Et av tiltaksforslagene var at alle nå må registrere diagnosekode på reseptene når de skriver ut antibiotika til mennesker.

Ledelsens ansvar
Berild stilte seg positiv til tiltaket om å registrere indikasjon på resepten, men pekte da på at det er ledelsenes ansvar å få ned antibiotikabruken med 30 prosent.

– Vi må ha midler og folk for å gjennomføre tiltakene, sa han da strategien kom i august.

– Vi må ha systemer
– Vi er nødt til å ha systemer som kan styre bruken av antibiotika. Det må være systemer som kan styre bruken over tid, og disse systemene må være digitale. Ellers må du ansette ufattelig mange folk for å gjennomføre tiltak for å minke antibiotikabruken, utdypet overlegen under presentasjonen.

Ifølge Berild innebærer en elektronisk kurve av antibiotikabruk at det foretas en fortløpende måling av sykehusinfeksjoner og diagnoser, elektronisk – slik at en slipper å ha sykepleiere som går rundt og registrerer dette manuelt.

Automatisk tilbakemelding
Hensikten med et slikt system er å gi legene automatisk tilbakemelding på feilforskriving og samtidig gi ledelsen et styringsverktøy.

– I dag registrerer vi forskrivingsinformasjon på papir når vi forskriver, og vi setter arket inn i en perm, forklarer han.

Overlegen foreslår et digitalt system som tvinger en til å skrive inn indikasjonen, for at legen skal kunne forskrive antibiotika.

– Dette skal gjøres digitalt. Da vil vi få en database hvor det står hva legene og avdelingene skriver ut antibiotika for.

Styre kvaliteten
Slik ser Berild for seg at ledelsen kan bruke et digitalt verktøy, for å styre kvaliteten på infeksjonsbehandling:

– Dersom en ser at en lege skriver ut for mye, eller en avdeling som er helt på vidvanke og skriver ut feil antibiotikum ofte, eller ikke følger retningslinjene, kan en gå inn og spørre vedkommende lege eller avdeling hvorfor de forskriver slik de gjør. Slik får en mulighet til å korrigere praksisen, sier Berild.

Mindre arbeid
– Det er klart at dette er mindre arbeidskrevende og sikrere, enn et analogt system. I tillegg kan systemet gi elektronisk beslutningsstøtte. Eksempelvis når du gir forebyggende antibiotikum ved kirurgi, så skal du kun gi dette under operasjonen, mens pasienten ligger på bordet. Du skal aldri forlenge forebyggende antibiotikabehandling ved kirurgiske inngrep, presiserer Berild.

Automatisk stoppordre
Overlegen fremholder at én fordel med et elektronisk system er at det kan gi en automatisk stoppordre. Slik får legen beskjed av systemet om å stoppe bruken av antibiotikum, når forebyggingen bør stoppes.

Berild ser også for seg at systemet gir advarsler dersom en bruker bredspektret antibiotikum i over tre dager.

Programmet skal da spørre legen: – Du har brukt et sterkt bredspektret antibiotika i et par dager. Er det nødvendig, eller kan du se på en bedre løsning? Og så kan du få styringshjelp av systemet for å forbedre behandlingen, forklarer overlegen.

Powered by Labrador CMS