Sammenheng mellom vektøkning hos babyer og type 1– diabetes

Lars Christian Stene, seniorforsker ved Divisjon for Epidemiologi i Nasjonalt folkehelseinstitutt, er sisteforfatter på studien.

Forskerne ønsket å se om det er forskjell i risiko for type 1-diabetes knyttet til forskjell i vektøkning i første leveår.

– Enten man sammenligner de som la på seg 4 kilo med de som la på seg 5 kilo i første leveår, eller de som la på seg 6 kilo med de som la på seg 7, så var det omtrent 20 prosent høyere forekomst i gruppene med høyest vektøkning, sier Stene til Dagens Medisin.

Mor og barn-studien
– Man skulle kanskje tro eller forvente at sammenhengen først kom til syne blant de med høyest vektøkning, men slik var det altså ikke, sier han.

Studien baserer seg på data fra den norske Mor og barn-studien og den tilsvarende danske studien (Bedre sundhet for mor og barn). Barna var født i perioden 1998 til 2009.

De norske ble fulgt opp til de var i snitt 9 år, de danske til de var 13 år.

Kan trolig ikke forebygge
Studien viser altså at jo mer babyen gikk opp i vekt i første leveår, jo større var risikoen for type 1-diabetes.

Dette betyr ikke nødvendigvis at man kan forebygge type 1-diabetes ved å unngå at barnet legger på seg for mye i første leveår.

– For det første er sammenhengen såpass svak, at for enkeltfamilier vil det være en beskjeden effekt uansett. De aller fleste barn får ikke får type 1-diabetes, selv blant de som har høyest vektøkning, sier Stene.

Bør ikke endre ernæringen
Det er heller ikke sikkert at det forskerne har funnet representerer en årsakssammenheng.

– Vi vil derfor understreke at funnet vårt ikke gir grunnlag for å endre praksis for spedbarnsernæring, slike intervensjoner kan ha utilsiktede effekter, sier Stene.

Først og fremst har funnene forskningsmessig betydning for forståelse for risikofaktorer for type 1-diabetes.

– Det er mest sannsynlig at vektøkning i første leveår i denne sammenhengen representerer en "markør" for noe annet som vi fortsatt ikke vet hva er. Dette håper vi fremtidig forskning kan bidra til å avklare, sier han.

Normalt med variasjon
Det er gjort noen få tidligere studier på sammenhengen mellom vektøkning og type 1-diabetes.

– Disse studiene har hatt vitenskapelige svakheter som vi ikke har i denne studien. Våre funn støtter hypotesen vi hadde på forhånd om sammenhengen, sier han.

Genetikk forklarer ikke
– Kan genetikk være årsaken til sammenhengen?

– Det er vel kjent at genetikk påvirker risikoen for type 1-diabetes, men bare en liten andel av de med disponerende gener blir syke. Det er lite sannsynlig at gener forklarer sammenhengen vi har observert, fordi genene som vi vet disponerer for type 1-diabetes ikke er forbundet med høyere vektøkning hos spedbarn, sier han.

Flere i Norge
I hele befolkningen er det gjennomsnittlig ca 0,5 prosent av barn som utvikler type 1-diabetes før 15-årsalderen.

– Selv om forekomsten er ganske lav er type 1-diabetes en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn, sier han.

Det er vanlig å oppgi antall nye tilfeller av type 1-diabetes som antall nye tilfeller per år per 100.000 barn. Insidensen av type 1-diabetes i Danmark var 25 tilfeller per 100.000 personår, i Norge 31 tilfeller per 100.000 personår.

– Flere barn får type 1-diabetes i Norge enn i Danmark, det visste vi fra før, men vi vet ikke årsaken til dette, sier han.