Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nye helsekrav til førerkort – medisin med tvilsom effekt

Norske leger som stiller diagnosen søvnapné, tvinges fra rollen som helsehjelper med ris bak speilet – til å bli skjemabyråkrater. Bruk ikke penger på et europeisk attestbyråkrati!

Annons:

Harald Hrubos-Strøm, lege i spesialisering ved Øre-nese-halsavdelingen på Ahus og ansvarlig lege ved Oslo Søvnsenter
Gunnar Einvik, konstituert overlege ved Lungeavdelingen, Ahus

FØRSTE NYTTÅRSDAG 2016 våkner svært mange nordmenn opp uten å oppfylle helsekravene for å kjøre bil. Helsedirektoratet publiserte 25. september en nyhetssak om arbeidet med nye helsekrav til førerkortbestemmelsene. Ifølge publikasjonen er det ikke behov for nye, faglige innspill for andre sykdommer enn sukkersyke. Vi har fått tilsendt revidert versjon av kapittel 10 som handler om søvnsykdommer.

Søvnapné kjennetegnes av gjentatte pustestopp, såkalte apneer, under søvn. Snorkere med slike pustestopp har økt risiko for hjerte- og karsykdom og to til tre ganger økt risiko for bilulykker sammenlignet med personer uten. Behandling reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og søvnighet på dagtid. Bilførere med sykdommen bør derfor ha egeninteresse av å søke hjelp.

SKJEMABYRÅKRATER. EU-direktiv 2014/85 handler om helsekrav ved utstedelse og fornying av førerkort i EU og skal innføres i EØS-området innen 31. desember i år. Man vil i Norge løse dette ved å innlemme direktivet i de reviderte helsekravene til førerkortbestemmelsene.

Dette betyr i praksis at norske leger som stiller diagnosen søvnapné, tvinges fra rollen som helsehjelpere med ris bak speilet til skjemabyråkrater. Sagt med andre ord flyttes ansvaret for å vurdere egnethet til å føre motorvogn fra samtalen mellom pasient og lege, til tabellvurderinger basert på utstyr som teller antall snorkerelaterte pustestopp.

SØVNIGHETSMÅLING? Det høres kanskje logisk ut at antall pustestopp gir et uttrykk for alvorlighet av søvnapné. Men forskning har tydelig vist at antallet pustestopp i beste fall er svakt relatert til risiko for ulykker. Det foreligger heller ingen nasjonal standard for hvilket søvnregistreringsutstyr man skal bruke eller hvordan pustestoppene skal skåres.

Det er altså tenkt at leger fra 1. januar skal ta stilling til søvnighet hos alle som får telt 15 eller flere apnéer per time. Men hvordan skal legen måle søvnighet? Ett av hovedfunnene i våre doktorgrader var at bruk av spørreskjema om søvnighet i en generell befolkning er nærmest ubrukelig. Objektive søvnighetsmålinger er også en dårlig løsning ettersom også disse er både upresise og svært ressurskrevende. Det siste er et vesentlig poeng siden én av ti nordmenn i aldersgruppen 30–65 år har mer enn 15 pustestopp per time søvn.

FARLIG MEDISIN? Hva er så medisinen helsedirektoratet foreskriver? Behandlingen er attestasjon av vellykket behandling som i verste fall må fornyes årlig. Vi kjenner ikke til noen som har forsket på effekten av et slikt attestbyråkrati, men la oss i beste fall anta at behandlingen har en effekt på linje med forebyggende medisin mot hjerteinfarkt. En vanlig effektvurdering av slike piller er Numbers needed to treat (NNT). Dersom vi omdøper begrepet til «antall attester per ulykke», vil vi anta dette vil ligge på rundt 50.

I verste fall kan man faktisk tenke seg at «medisinen» vil bi bivirkninger i form av flere ulykker. Dette på grunn av at bilførere vil unnlate å gå til legen og derfor forbli både udiagnostisert og ubehandlet. Det er nettopp observasjoner av slik atferd hos europeiske diabetespasienter som har gjort at denne delen av forskriften er sendt på ny høring.

UDOKUMENTERT. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) gikk til valg på å fjerne unødvendig byråkrati i helsevesenet. Vi mener Helsedirektoratets «medisin» vil bidra til det motsatte.

Vi begrunner denne påstanden i nylig reviderte retningslinjer fra «American Thoracic Society». Denne publikasjonen konkluderer med at det mangler vitenskapelige bevis for å inndra førerrett til pasienter med søvnapné, med mindre de nylig har vært involvert i en ulykke eller en nestenulykke relatert til søvnighet eller uoppmerksomhet.

Amerikanerne foreslår også å fokusere oppmerksomheten på yrkessjåfører og bilførere med lang årlig kjørelengde.

TILTAK OG KRAV. Vi vil avslutningsvis berømme Helsedirektoratet for skjerpede krav for bilkjøring etter inntak av sovemedisiner. Dette tiltaket er etterprøvbart ved stikkprøver på veien. Bruk derfor gjerne penger på promille- og medikamentkontroller, teknologi som alarmerer søvnige førere og nye holdningskampanjer. Innfør også gjerne krav om attester i høyrisikopopulasjoner.

Men bruk for all del ikke penger på et europeisk attestbyråkrati!

Oppgitte interessekonflikter
Harald Hrubos-Strøm har eierskap i selvhjelpsverktøyet www.somnify.no

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2015

Kommentarer

  • Harald Hrubos-Strøm 09.12.2015 18.48.46

    Takk for viktig kommentar. Vi ønsker å presisere at vi absolutt ønsker leger skal problematisere egnethet for å føre motorkjøretøy i konsultasjon med søvnige søvnapnepasienter, og om nødvendig varsle fylkeslege. Vårt poeng er at det foreslåtte pålegget om å formalisere slike samtaler i form av attester ikke er formålstjenelig. Det foreligger i dag ikke søvndiagnostikk som reliabelt kan predikere trafikkulykker. Vi viser for øvrig til artikkel av Engstrøm og medforfattere fra siste Tidsskrift for Den Norske Legeforening som viser utfordringer med dagens diagnostikk av søvnapne. En diagnostisk test som oss bekjent ikke gjøres i Norge er "Maintenance of Wakefullness Test". I kjøresimulatortester er det denne som best predikerer ulykker men dette er en ressurskrevende test som derfor er aktuell kun for sjåfører med svært alvorlig søvnapne eller pasienter som allerede tidligere har sovnet bak rattet. mvh Harald Hrubos-Strøm og Gunnar Einvik

  • lege med lang erfaring i OSAS 08.12.2015 19.19.56

    Det hele er jo et dilemma. Vi har inntil nå lot alle kjøre videre akkurat som de ville. Vi vet at folk med for lite søvn har dårlig reaksjonsevne akkurat som folk med alkohol i blodet. Noen er uegnet å kjøre med 0,2 promille, andre er helt fit med 0,8. Allikevel tåles det ikke mer en 0,2 promille. Jeg pleide å gi et muntlig kjøreforbud til pasienter med uttalt OSAS, sålenge de er uten behandling. Inntil nå finnes ingen konsensus på dette blant leger som behandler OSAS. Temaet ble bare ignorert. Omvendt har dr. Hrubus-Strøm et poeng at mange vil kvie seg å ta en søvnregistrering hvis det venter fare for å miste lappen om de ikke adlyder å begi seg i behandling. Noe som ikke alle klarer. Skal vi da la folk bare kjøre videre?

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!