Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Overfylt urinblære er et større problem enn antatt

Urovekkende mange pasienter får skadelig overfylt blære under sykehusoppholdet. Problemet kan unngås – men da må helsepersonell kjenne risikoen og faresignalene og ha mulighet for å følge opp.

Publisert: 2015-11-16 — 09.59

Øystein Flesland, Wenche Pedersen Patrono, Anne Karin Lindahl, Alle i Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

PÅ ET NORDISK møte om måling av pasientsikkerhet i Oslo i september, kom det frem at hele ni prosent av skadene som registreres ved journalgjennomgang i somatiske sykehus i Sverige, handler om skadelig overfylt blære. Blant ortopediske pasienter var skadeandelen opp imot 15 prosent.

Det svenske systemet for å registrere pasientskader i sykehus, inkluderer nå hendelser med overfylt blære i sin journalgransking. Slik urinretensjon registreres ikke i det tilsvarende norske systemet, som benytter det opprinnelige Global Trigger Tool-verktøyet. Vi kjenner derfor ikke til omfanget av denne tilstanden i Norge.

OGSÅ NORGE. Vi syntes at opplysningene fra Sverige var så urovekkende at vi undersøkte om helsepersonell hadde meldt fra om slike uønskede hendelser til den lovfestede meldeordningen for spesialisthelsetjenesten. Vi hadde allerede bemerket problemet i et læringsnotat om uønskede hendelser under svangerskap, fødsel og barseltid, og vi har sett at dette også forekommer i flere meldinger om uønskede hendelser i akuttmottak.

Søket i meldeordningens database viste at det er spesielt etter kirurgi eller fødsel i spinal- eller epiduralanestesi at uoppdaget urinretensjon oppstår. Logisk kan dette forklares med at en slik regional bedøvelse frarøver pasienten muligheten til selv å kjenne blærespreng.

BØR UNNGÅ URINVEISKATETER. Ett av tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er å hindre kateterbaserte urinveisinfeksjoner. Det sikreste tiltaket for å unngå denne typen infeksjon, er ikke å legge inn urinveiskateter. I tillegg må kateterbruk vurderes fortløpende når det først er lagt inn, og kateteret må fjernes hvis indikasjonene for bruk ikke er til stede.

Det er grunn til å tro at helsetjenesten har blitt strengere med indikasjonene for å legge inn kateter. Kan det være at helsepersonell noen ganger lar være å legge inn kateter, men glemmer å følge med på væskebalansen – og i hvor stor grad urinblæren er fylt opp?

FARESIGNALENE. De som meldte ifra om uønskede hendelser, har fortalt om noen særlige faresignaler: Pasienter med høyt blodsukker, store doser smertestillende, operasjoner som tar lengre tid enn planlagt, eller at det er gitt ekstra stor væskemengde peroperativt.

Å sjekke blæren for urinvolum, er i dag ikke et punkt på sjekklisten for trygg kirurgi, men det kunne kanskje med fordel ha bli tatt inn. Hvis pasienten av forskjellige grunner ikke kan gjøre rede for seg, kan symptomene på blærespreng være vanskelig å få formidlet for pasienten eller å tolke for helsepersonellet.

Noen av meldingene forteller om traumer og ryggskader, andre om erkjente vannlatingsproblemer der man glemte å følge opp. Dette skyldes for eksempel overføring av pasienten til andre avdelinger eller bemanningsproblemer. Meldingene dreier seg ikke om bagateller; de fleste melderne har registrert volum på godt over 1000 ml når man først skanner og så engangskateteriserer.

RUTINER AVGJØRENDE. Retningslinjene sier at pasienter med 400 ml i blæren bør engangskateteriseres dersom de ikke later vannet spontant selv. Det er også viktig å redusere tiden med spent blære til et minimum for å unngå permanent skade. Blæreskannere finnes nå stort sett ved alle poster og avdelinger i norske sykehus og er et enkelt, rimelig og godt hjelpemiddel til å overvåke blærefyllingen.

Men man må også ha rutiner for å bruke blæreskanner. Ifølge meldingene har ikke alle dette.

MÅ FØLGE OPP. Skadene ved å få urinretensjon med stort volum i blæren og spent blæremuskulatur kan være store. Det kan føre til akutte sterke smerter og blodtrykksstigning, blodtrykksfall og besvimelse, kroniske plager som inkontinens, resturin og økt fare for urinveisinfeksjoner.

Ved uoppdaget overfylt blære er det som oftest både helsetjenestens behandling – bedøvelse eller smertestillende – og mangel på behandling – blæreskanning og blæretapping – som gir skade. Det er enkelt å hindre at dette skjer, men da må man kjenne risikoen og faresignalene – og ha mulighet for å følge opp.

Gode rutiner vil, i tillegg til tilgjengelige blæreskannere, være gode virkemidler for å redusere antallet blæreskader på grunn av uoppdaget overfylt blære.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2015

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!