Pasienten er ingen pakke

Dag Coucheron, psykiater
ETTER HVERT foreligger det tallrike kliniske observasjoner og mengdevis av kritiske artikler vedrørende psykiatrisk diagnostikk og terapi. Overbevisende argumentasjon synes å vise at den såkalte evidensbaserte kunnskapen ikke holder mål.
Mange av oss innser nå at både undersøkelser og naturvitenskapelige funn og resonnementer er heftet med så mange feil, usikkerheter og endog bløff, at vi ikke kan stole på de data som er fremkommet.
HOLDBARHETEN? Hvordan kan det da forklares at psykiatrien holder fast ved sine feilslutninger? Hvorfor står så få av de såkalte autoriteter frem og forteller allmenheten at vi ikke har hatt holdbare data eller undersøkelser, men har bygget teorier som ikke tåler kritisk naturvitenskapelig granskning?
Det er fristende å stille følgende spørsmål: Er psykiatriens verktøykasse faktisk tom dersom vi slutter å stole på både psykiatriske diagnoser og pilleterapien?
SKREMMENDE. Etter å ha arbeidet innenfor spesialiteten i to mannsaldrer, ser det faktisk ut til at det forholder seg slik. Det er en skremmende erkjennelse fordi det betyr at svært mange pasienter innenfor det psykiske helsevern har blitt, og fremdeles blir, «behandlet» med kjemiske midler vi ikke kjenner effekten av tilstrekkelig til å kunne si annet enn at «vi får prøve oss frem i mangfoldet av medikamenter og håpe at diagnoser og medikamentvalg er riktige».
Men dette sier vi ikke høyt. Vi later som om vi vet mye mer enn vi i virkeligheten har noenlunde sikker kunnskap om.
LEGEFORNUFT. Hva er alternativet til ikke å stole halvblindt på diagnoser og kjemikalier?
Sannheten er at mange leger da står hjelpeløse. Mange vet nok at hvis de bare hadde mer tid til sine pasienter, kunne vi ha hjulpet mange som nå avspises med tabletter eller langtidsvirkende nevroleptika intramuskulært, simpelthen ved å snakke med den lidende og bruke sunn legefornuft.
Finnes den ikke? Jeg nekter på tro det.
Gir vi antidepressiva til en kvinne i en ekteskapskonflikt fordi hun er lei seg, begår vi ikke bare en uetisk handling, vi utøver «mala praksis». Det er faktisk alvorlig. Jeg er redd slike handlinger forekommer oftere enn vi liker å tro.
PAKKEFORLØP. Det er ingen virkelighetsfjern fantasi å forutse at den rene medisinske modellen i psykiatrien vil bli forlatt, slik årelating ble det – slik alle feilslåtte teorier etter hvert har blitt forlatt.
I disse dager kommer psykiatriske «pakkeløsninger» til å bli standardprosedyrer i psykiatrien. Det betyr at alle depresjoner skal behandles på standardisert vis. Tror legene, og pasientene, på denne formen for uredelighet og humbug, vil psykiatrien ha langt igjen mot intellektuell ærlighet og vederheftighet.
Det kan ikke sies ofte nok: En psykiatrisk pasient må behandles som et menneske, ikke som en pakke eller en diagnose.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2015