KUPP-et fastlegenes forskriving

Kunnskapsbasert oppdateringsvisitter (KUPP) hos fastleger (se faktaboks) har hatt riktigere bruk av NSAIDs som tema. Pilotprosjektet med industriuavhengig legemiddelinformasjon har gitt gode resultater.
Hovedbudskapene i KUPP-kampanjen var man bør unngå COX2-hemmere og diklofenak fordi disse har flest kardiovaskulære bivirkninger. Skal det forskrives et NSAID, bør førstevalget være naproxen, siden denne substansen har færrest slike bivirkninger.
Ifølge rapporten, som nå er overlevert Helsedirektoratet, ga besøkene uttelling.

Riktigere forskriving
I intervensjonsbyene Tromsø og Trondheim gikk diklofenak-forskriving ned med henholdsvis 19 og 35 prosent, mot snaut syv prosent nedgang i kontrollbyene Bergen og Bodø.
Naproksen-forskriving gikk opp med henholdsvis 74 og 37 prosent i Trondheim og Tromsø, sammenlignet med henholdsvis elleve og åtte prosent nedgang i kontrollbyene Bergen og Bodø.
Endring i forskriving er basert på tall fra Reseptregisteret tre måneder etter avsluttet kampanje og samme periode året før.
Lederen for prosjektet er klinisk farmakolog Roar Dyrkorn, overlege ved St. Olavs Hospital.
– Hvor fornøyd er du med resultatene?
– Legemiddelverket har i flere skriv advart mot diklofenak. KUPP gir en markant ekstragevinst og viser at metoden gir større gjennomslag hos forskriverne. Vårt hovedpoeng er at det nytter ikke bare å legge nasjonale retningslinjer på nett og skrive et brev hvis man ønsker retningslinjene implementert. Helsemyndighetene må legge ressurser i implementering, og jeg mener de må ha et ansvar for nøytral legemiddelinformasjon.

Utvider prosjektet
Om forskjellene mellom de to byene sier Dyrkorn:
– Når vi så på forskriving av diklofenak i Tromsø, var den veldig lav også året før kampanjen. Dette er nok grunnen til at nedgangen i Tromsø var mindre. At vi har drevet relativt stor utadrettet virksomhet i Trondheims-regionen i mange år, kan ha gjort at vi allerede har hatt et stort gjennomslag hos legene.
Nå utvides prosjektet.
– Vi har fått nye midler og er i gang med å utarbeide KUPP på riktigere bruk av antibiotika. Nedslagsfeltet utvides, og vi har som mål å nå 450 fastleger før jul, forteller Dyrkorn.

«En riktig satsing»
Regjeringen har i legemiddelmeldingen slått fast at den ønsker å innføre visitter med produsent-uavhengig legemiddelinformasjon på landsbasis. Farmasøyt og stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) er svært begeistret for resultatene.
– Jeg har lest rapporten med stor glede, og den viser at dette er en riktig satsing. Det gir oss mange gode argumenter for å fortsette satsingen.
– Hva med ressurser og midler?
– Et slikt prosjekt ligger nå under helseforetakene, og det bør vurderes hvordan dette arbeidet skal organiseres fremover. Kostnadene ved KUPP spares i stor grad inn på det som oppnås ved riktigere legemiddelbruk – og vil nok gjøre det enklere å finne midler til utvidelse av pilotprosjektet, svarer Stensland.
Sture Rognstad, fastlege i Lillestrøm og universitetslektor ved Universitetet i Oslo (UiO), ledet i 2006 et kvalitetssikringsprosjekt hvor 20 kollegakonsulenter ble sendt ut til 80 etterutdanningsgrupper for fastleger i Sør-Norge. Intervensjonen førte blant annet til 13 prosent redusert potensielt farlig forskriving til eldre og til signifikant bedre antibiotikaforskriving.
– Dette prosjektet og KUPP er en verdifull bekreftelse på at kvalitetssikring av praksis og implementering av gode rutiner bør skje i direkte kontakt med legen, sier Rognstad, som også ønsker at denne formen for kunnskapsformidling bør inngå i den obligatoriske etterutdanningen av spesialister i allmennmedisin.

Diabetes og hypertensjon
Nær åtte av ti deltakende leger i prosjektet besvarte evalueringsskjema. Nær to av tre svarte «helt enig» på utsagnet om at de fikk svar på det de lurte på, mens én av tre svarte «enig».
Over ni av ti ville endre praksis; drøyt halvparten svarte at de etter besøket ville endre forskrivingen til en viss grad, mens 40 prosent svarte «i stor grad».
Fastlegene ønsker særlig mer informasjon om legemiddelbruk ved diabetes, høyt blodtrykk og atrieflimmer. Andre områder var blant andre astma og kols, antibiotika, psykofarmaka og benzodiazepiner.
To tredeler mener metoden er svært godt egnet, og 20 prosent at den er godt egnet. Ni av ti fastleger ville si ja til tilsvarende besøk.