Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UHELDIG: Man ønsker å unngå unødvendig bruk av antibiotika hos så små barn, fordi det kan ha uheldige konsekvenser på kort og lengre sikt, sier førsteforfatter Jon Fjalstad.

UHELDIG: Man ønsker å unngå unødvendig bruk av antibiotika hos så små barn, fordi det kan ha uheldige konsekvenser på kort og lengre sikt, sier førsteforfatter Jon Fjalstad. Foto: Colourbox

2% av nyfødte behandles med antibiotika

I Norge får over 2% av alle nyfødte født til termin antibiotika intravenøst i første leveuke på grunn av mistanke om infeksjon. Hos over halvparten kan man i etterkant ikke påvise noen bakterieinfeksjon.

Annons:

Det er dessuten kun en liten andel av disse spedbarna som har vekst av bakterier i blodbanen.

Blodforgiftning eller sepsis er en alvorlig lidelse som kan ta liv. Derfor er legene raske ute med å gi antibiotika dersom de mistenker denne lidelsen hos spedbarn.

– Samtidig ønsker man å unngå unødvendig bruk av antibiotika hos så små barn, fordi det kan ha uheldige konsekvenser på kort og lengre sikt, sier Jon Fjalstad, medisinstudent ved Universitetet i Tromsø.

20 nyfødtavdelinger
Han er førsteforfatter på studien som er publisert i Pediatric Infectious Disease Journal, overlege Claus Klingenberg ved UNN var veileder.

I denne studien har han samlet inn data fra 20 av landets 21 nyfødtavdelinger i en treårsperiode. Blant 168.877 barn født til termin ble 10.175 lagt inn på sykehus i sin første leveuke.

Over 50% uten infeksjon
3.964 av dem fikk antibiotika intravenøst. Av disse var det 2.128 som ikke fikk en diagnose med bakteriefeksjon i etterkant.

– Over 50 prosent av de som fikk antibiotika fikk altså aldri påvist noen infeksjon, sier Fjalstad.

1.447 barn fikk diagnosen sepsis, men uten at man fant bakterier i blodbanen ved dyrkning.

Trolig ikke sepsis
– Disse barna fikk stilt sepsis-diagnosen på bakgrunn av kliniske symptomer og blodprøver som viste tegn på betennelse i kroppen. De fleste av disse hadde antakelig ikke en alvorlig sepsis, men dyrkingen gir ikke et 100 prosent sikkert svar, sier Fjalstad.

Det var bare hos 91 barn, ca 5 pr 10.000 nyfødte, at man fant vekst av bakterier i blodbanen, altså alvorlig sepsis. Gruppe B-streptokokker var den hyppigste bakterien. Ett av disse barna døde.

Behov for bedre metoder
Fjalstad understreker at det ikke er feil å behandle når man er i tvil.

– Ved en så alvorlig sykdom er det naturlig å være føre var. Det viktigste denne studien viser er at det er behov for bedre, raskere og sikrere metoder for å vurdere om barn har sepsis, sier han.

Det tar minst 36-48 timer før man får svar på bloddyrkingen.

– Det vil si at man starter behandlingen før man har fått svar på dyrkingen, sier han.

Anbefaler å avslutte
Europeiske retningslinjer anbefaler å avslutte antibiotikabehandlingen dersom bloddyrkingen er negativ og det er bedring hos pasienten.

– Dette kan nok legene være flinkere til. I gjennomsnitt fortsatte de behandlingen i 1-2 dager lenger enn det som oftes anses som nødvendig hvis man ikke påviser en infeksjon, sier Fjalstad.

Forskerne undersøkte også hvilken type antibiotika som ble brukt.

– Retningslinjene anbefaler gentamicin med et smalspektret antibiotika som ampicillin eller penicillin, og her er legene flinke, 95 prosent brukte denne type behandling, sier Fjalstad.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Dudu 17.12.2015 17.20.39

    Faktum e4r att ne5gon redan fe5tt Nobelpriset ff6r det. Eller ja, ff6r penicillinet i varje fall. Alexander Fleming uppte4ckte det 1928 och belf6nades 1945. Krya pe5 dig!

Nyheter fra startsiden

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!