HEMORAGISK MYGGSMITTE: Dengueviruset som smitter fra tropisk mygg er i sjeldne tilfeller alvorlig fordi det kan oppstå blødninger i hud og slimhinner. Bløderfeber forekommer oftest hos pasienter som har hatt viruset tidligere. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:

Kartla smittefare for denguevirus med mobildata

– Vi møtte personvernsutfordringer med pakistansk lovgivning, sier forsker Kenth Engø Monsen, som forteller at det er interesse for liknende studie i Norge på sesonginfluensa.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

BIG-DATA: Kenth Engø-Monsen var medforfatter på studien som brukte telefontrafikken til over 30 millioner mennesker for å estimere risikoen for spredning av dengue i Pakistan. Foto: Privat

I en nylig publisert studie i PNAS undersøkte seniorforsker dr. Kenth Engø-Monsen, hvordan menneskeforflytning påvirket spredningen av denguefeber i Pakistan.
– Utgangspunktet for studien var om menneskers reisemønstre er med på å spre sykdommer? spør forskeren.
Studien som ble gjennomført av Telenor i samarbeid med Harvard University, undersøkte trafikkdataene til mer enn 30 millioner mennesker i Pakistan. Trafikkdataene ble anonymisert, ved å summere opp trafikken til mange individer i et sammensatt mål på bevegelsene som befolkningen gjorde. Såkalte aggregerte data.


Presise funn
Ifølge pressemeldingen fra Harvard og Telenor viser studien at beregningene på trafikkdataene kombinert med sesong- og klimavariasjoner, presist predikerer tidsmessig og geografisk spredningen av denguefeber.
På bakgrunn av denne informasjonen utviklet forskerne risikokart for denguesmitte i Pakistan.


Hvor og når?
– Telenor i Pakistan har data på hvor og når en bruker telefonen. Det er det vi har brukt for å estimere reisemønstrene i landet, sier seniorforskeren til Dagens Medisin.
Engø-Monsen forteller at de brukte trafikkdataene til å måle strømmer av mennesker mellom to steder. Deretter sammenliknet de dette med insidensen av denguefeber.
– Ved å bruke denne type data, som en mobiloperatør har, så kan vi forbedre prediksjonen av hvor denguefeberen kommer til å slå til.
– Slik laget vi risikokart over Pakistan, som indikerer risikoen for når og hvor det kan oppstå denguesmitte.


Fikk personvernsproblemer
– Hva slags etiske refleksjoner og utfordringer gjorde dere i denne studien?
– Vi møtte personvernsutfordringer med pakistansk lovgivning. Det er ikke lov å eksportere detaljerte data om telefontrafikk ut av Pakistan – på grunn av nasjonal  sikkerhetslovgivning.
Engø-Monsen forteller at de derfor kun fikk ta ut høynivådata, altså sammensatte mål over telefontrafikken.
– Vi fikk kun ta ut høynivådata. Data hvor du summerer sammen trafikken til flere individer, sånn at det ikke lenger er individdata du ser på, men en sum av tusenvis av individer.
– Dersom du opererer med slike sammensatte data, så har du lov til å eksportere informasjonen ut av landet.


Forskningsetisk refleksjon
Engø-Monsen bekrefter at trafikkdatastudier om helse krever etiske refleksjoner.
– Er det greit eller problematisk, å gjennomføre en studie som undersøker bevegelsesmønstre på folk som ikke vet at de deltar?
– Dersom du skal spørre titalls millioner om de vil være med på en slik studie, så er det ganske upraktisk.
– Nå har vi kjørt denne studien gjennom Internal Review Board (IRB) på Harvard. De har gått god for at dette er en studie som en kan gjøre med anonyme mobildata.


– Interesse i Norge
– Kunne dere gjort en slik studie i Norge, etter norsk lovgivning?
– Ja, Telenor kunne gjort en tilsvarende studie på sesonginfluensa i Norge.
– Er det hensiktsmessig?
– Ut fra de undersøkelsene jeg har gjort, så er det praktisk mulig. Det er også interesse for å gjennomføre en tilsvarende studie i Norge, sier forskeren.
Interessekonflikt / opplysninger: Dr. Kenth Engø-Monsen er ansatt som forsker med fokus på dataanalyse i Telenor. Engø-Monsen har en doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Bergen (UIB).

Powered by Labrador CMS