NY VAKSINEKONTRAKT: I løpet av neste år skal helsemyndighetene gjennomføre et stort innkjøp av flerkomponentvaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet. På verdensbasis har imidlertid produsentene utfordringer med å møte etterspørselen. Foto: Arkivfoto

Vaksineknapphet presser opp prisen

Hvis myndighetene hadde akseptert vaksinetilbudet de mottok i sommer, ville det kostet staten 42 millioner kroner årlig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I august kunne Dagens Medisin melde at helsemyndighetene avlyste anskaffelsesprosessen som ble satt i gang for å innføre hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2016 (se faktaboks).
Produksjonsproblemer
Bakgrunnen for beslutningen var at kun én produsent leverte tilbud på sekskomponentvaksine, og at prisen ble for høy.

Bakteppet for den høye prisen er at vaksineprodusentene på globalt nivå har problemer med å produsere komponenten som beskytter mot kikhoste (pertussis), i tilstrekkelig grad til å møte etterspørselen. Dette er også grunnen til at kun én produsent leverte tilbud, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI):
«Av de to aktuelle kandidatene valgte kun en av dem å sende inn tilbud. Den andre kandidaten valgte å avstå fra å legge inn tilbud, med begrunnelsen at en anstrengt leveringssituasjon internasjonalt medfører at de må prioritere eksisterende kontrakter», skriver FHI i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet, som Dagens Medisin har fått tilgang til.

Dette er saken

Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsket å tilby hepatitt B-vaksine til alle barn fra 2016.I vår ble det utlyst en anbudskonkurranse med sikte på å erstatte den femvalente vaksinen – som beskytter mot difteri, polio, kikhoste, tetanus og haemophilus influenza B-sykdom – med en seksvalent vaksine som i tillegg beskytter mot hepatitt B.Ettersom to konkurrenter produserer en slik vaksine, hadde myndighetene forventet å oppnå en lav pris på vaksinen. Imidlertid leverte bare én produsent tilbud, til en pris som lå langt over FHIs anslag.Nå skal FHI utlyse ny anbudskonkurranse, med sikte på å innføre vaksinen i programmet fra nyttår 2017. I tillegg skal det gjennomføres en kost-nytte-analyse for innføringen av vaksinen.

42 millioner kroner
I brevkorrespondansen mellom departementet og FHI kommer det frem at det ville kostet staten 42 millioner kroner årlig å akseptere tilbudet som kom inn, forutsatt et fortsatt forbruk på 180.000 doser årlig.
I dag bruker staten 17 millioner kroner årlig på den femvalente vaksinen som brukes i programmet. I tillegg har helsemyndighetene utgifter på 2,4 millioner kroner ved å tilby hepatitt B-vaksiner til personer som tilhører risikogrupper. Det betyr at den seksvalente vaksinen ville blitt mer enn dobbelt så dyr som vaksinene den skulle erstattet.

Prisen vil øke
Vaksineknappheten innebærer også at prisen på den femvalente vaksinen som brukes i dag kan ventes å øke betydelig når dagens kontrakt går ut ved utgangen av 2016, skriver FHI:
«Det er også knyttet usikkerhet til om produsentene vil nedprioritere produksjon av femvalent vaksine til fordel for seksvalent vaksine i denne situasjonen». Videre påpeker FHI at Norge foreløpig ikke har opplevd leveringssvikt på vaksiner, men at «leveringssituasjonen internasjonalt for både femvalent og seksvalent vaksine er svært vanskelig».

Økt etterspørsel
Line Storesund Rondan i GlaxoSmithKline (GSK) – selskapet som i dag leverer den femvalente vaksinen til programmet, og som sendte inn det eneste tilbudet myndighetene mottok om seksvalent vaksine – bekrefter at selskapet opplever økt etterspørsel etter kikhostevaksine.

– Myndigheter i Europa og andre steder introduserer nye vaksinasjonsprogrammer for å beskytte barn mot kikhoste. I tillegg øker bruken av påfyllingsvaksine hos ungdom og voksne. Når det er sagt, leverte GSK et tilbud på seksvalent vaksine, og hadde hatt mulighet til å levere dette til Norge de neste fire årene, sier Rondan.

SA NEI TIL FHI: En ny anbudskonkurranse vil synliggjøre den direkte kostnaden av hepatitt B-komponenten, ifølge statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

– Når er det grunn til å vente at det blir slutt på denne knappheten?

– Det er utfordringer med å møte etterspørselen etter pertussis-komponenten, og dette er ikke forventet å endre seg på kort sikt.

Daglig leder Per H. Aabakken i Sanofi Pasteur MSD (SPMSD) – den andre produsenten som tilbyr de aktuelle vaksinene – uttaler at det kan være flere årsaker til den globale knappheten, men har ingen ytterligere kommentar.

Svensk vaksinemangel
I Sverige har knappheten på kikhostekomponenten ført til at flere regioner nå har problemer med å tilby barn vaksinene de har krav på gjennom barnevaksinasjonsprogrammet – nærmere bestemt en firevalent påfyllingsvaksine produsert av SPMSD, som tilbys fem og seks år gamle barn.

– Det er en knapphet over hele verden, så vi kan ikke bare hente vaksiner fra andre land. Enn så lenge klarer vi å gi grunnvaksinasjonen til spedbarn, så det får ingen alvorlige følger ennå. Barn i femårsalderen har fortsatt beskyttelse etter grunnvaksinasjonen, og tåler å vente ett eller to år på påfyllingsvaksinen, sier overlege i barnehelse Thomas Arvidsson i Västra Götalandsregionen til Dagens Medisin.

Ifølge Arvidsson er det imidlertid uro blant svenske smittevernleger for at også grunnvaksinasjonen rammes. Han etterlyser bedre vaksineberedskap fra statlig hold:

– Hvis for eksempel en batch med vaksiner ikke blir godkjent, forsvinner kjempestore mengder med vaksine fra markedet. Når det finnes så få vaksineprodusenter, er vi veldig sårbare for slike situasjoner, sier han.

– Øker kapasiteten
På spørsmål om det er grunn til å frykte at Norge skal oppleve en mangel slik man har sett i Sverige, svarer Line Storesund Rondan i GSK følgende:

– Vi jobber med å øke produksjonskapasiteten. GSK er forpliktet til å levere i henhold til kontrakten inngått med norske myndigheter, og det er vår prioritet. Vi har tett dialog med myndighetene for å sikre at norske barn får de vaksinene de skal i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet.

– For vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet har Sanofi Pasteur MSD kontrakter som angir hvilke forpliktelser vi har overfor hverandre, uttaler Per H. Aabakken i SPMSD som svar på samme spørsmål.

Ja fra FHI – nei fra HOD
I brevkorrespondansen mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fra i sommer, kommer det frem at regjeringen gikk imot FHIs anbefaling om å takke ja til det ene tilbudet helsemyndighetene mottok på seksvalent vaksine: 
«Etter en samlet vurdering anbefaler Folkehelseinstituttet at det innkomne tilbudet på seksvalent vaksine aksepteres, både med tanke på fordelene ved å innføre allmenn vaksinasjon mot hepatitt B og for å sikre fortsatt god tilgang på vaksine», heter det i brevet fra FHI.

På spørsmål om hvorfor regjeringen gikk imot denne anbefalingen, svarer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen følgende:

– Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utlyse en ny anbudskonkurranse hvor det bes om tilbud både på en femkomponent- og en sekskomponentvaksine med tanke på eventuell innføring i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2017. Dette gjør at vi kan få en direkte kostnad på hepatittkomponenten, noe vi ikke har i dag.

Hun ønsker ikke å kommentere hvorvidt regjeringen forventer å få en lavere pris i løpet av neste år.

– Rammer ikke de fattigste
Vaksinealliansen Gavi, som jobber for vaksinedekning i 73 av verdens fattigste land, bruker en annen type kikhostekomponent i sine vaksiner. Dermed rammes ikke de fattigste landene av knappheten, ifølge organisasjonen.

– Den pertussis-inneholdende kombinasjonsvaksinen som Gavi gir støtte til, er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder, og har hatt synkende priser. Vi er klar over at det har vært knapphet av andre typer pertussis-inneholdende kombinasjonsvaksiner i noen vestlige land, men dette har ikke hatt noen effekt på vaksinetilgangen i Gavi-støttede land, sier Frédérique Tissandier i Gavi.

Powered by Labrador CMS