Skjermer Nav seg bak taushetsplikten?

Det er utilfredsstillende og demotiverende å måtte arbeide i et vakuum med enveis informasjon – og risikere å bli latterliggjort av pasienten som shopper videre hos en annen lege.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lars E. Gleditsch, spesialist i allmennmedisin, samfunnsmedisin og barnesykdommer
ET GJENNOMGÅENDE tema i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) er borgere som ikke har fått det som de burde. Men hva med dem som får ytelser de ikke har rett til. Reagerer Nav når man gjør etaten oppmerksom på slike forhold?
Ett av flere eksempler: En 40-årig bygningsarbeider i Vestfold ber om sykmelding på ukjent tid da hans arbeidsgiver for en tid kun har arbeid å tilby 100 km fra bostedet. Han er enslig og ønsker å være sammen med sine barn på 15 og 17 år.
Legen kjenner ikke til noen regel i Folketrygdloven som tar høyde for slike problemer, men sykmelder ham i 14 dager inntil 17. mai, under tvil, slik at han kan områ seg og kontakte Nav for å undersøke om det finnes en regel man ikke kjenner til. Ifølge telefonsamtale med pasienten 13. mai har Nav bekreftet at det ikke finnes noen regel som dekker dette. På spørsmål til fastlegen om han da ikke får sykmelding, er svaret følgelig: «dessverre».
HVORFOR? Pasienten går til en annen lege, opplyser at han ikke får sykmelding av sin fastlege (som fortsatt er fastlege inntil 1. juni) og får sykmelding videre. Trygdekontoret tilskrives av opprinnelig fastlege, som ber om svar på følgende:
– Hvorfor godtar Nav sykmelding av annen lege når fastlegen har attestert friskmelding?
– hvilken tilbakemelding gir Nav pasienten for fusket?
– hvilken tilbakemelding gir Nav den andre legen som har handlet mot bedre vitende og bidratt til fusk?
– blir kontinuering av sykmeldingen annullert?
Det blir understreket at spørsmålene kun gjelder den perioden (ut mai) der pasienten etter reglene fortsatt er «bundet» til sin gamle fastlege. Det er fullt tillatt å bytte fastlege i månedsskiftet.
TAUSHETSPLIKTEN. Det følger en trefolds korrespondanse med trygdesjefen og en tofolds korrespondanse med fylkesdirektøren der en ikke får svar på noe som helst. Alt forblir ubesvart. Trygdesjefen anfører – etter flere purringer – at «hva som ble konsekvensene av dette, kan vi på grunn av taushetsplikten ikke kommentere, men vanlig rutine i slike tilfeller er at utbetaling stanses midlertidig og at det hentes inn informasjon fra den sykmeldt og sykmelder».
Den andre legen har bekreftet at han aldri har blitt kontaktet av Nav i sakens anledning.
ARBEIDSUFØRHET? På tross av at brevene fra fastlegen er nominative og konkrete, nevner ikke Nav i et eneste svar pasientens navn, men svarer kun i generelle vendinger. Slik forblir det: Saken legges nemlig frem for Arbeids- og Velferdsdirektoratet, som skriver: «Regelverket gir alle leger den samme adgang til å sykmelde».
Brevet gir ellers ingen svar, men det opplyses i annen korrespondanse at «Nav ikke vet hvem som er fastlege».
TROVERDIG? I saksdokumentene opplyses det at Nav er opptatt av å avdekke tilfeller hvor det ikke foreligger rett til sykepenger, og «vi er for tiden i gang med en intern opplæring på endret oppfølgningsregime for sykmeldte. Sykefraværsoppfølgingen skal prioriteres og styrkes».
Mon det, når ikke engang en eksplisitt orientering fra fastlegen fører frem. Er dette troverdig?
Brevene avsluttes med at «Nav setter pris på at du gjør oss oppmerksom på problemstillingen» og «takker for engasjement og fortsatt godt samarbeid». Fortsatt er det det uvisst hvilke konsekvenser rapporteringen fikk – og hvordan man kan kalle dette «samarbeid».
ARROGANSE. Navs opptreden er urovekkende og umusikalsk. Når man våger å opplyse en pasient om riktig forståelse av lovverket samt fellesskapets støtteordninger, og dermed handler på Navs vegne, skal en ha støtte og tilbakemelding. Pasienten må raskt få bekreftet at dette var riktig. Fastlegen skal ikke bli møtt med taushet og arroganse. Det kan umulig være riktig og formålstjenlig å praktisere «taushetsplikt» mellom samarbeidspartnere/overfor den legen som pasienten selv har valgt som sin fastlege.
Det er utilfredsstillende og demotiverende å måtte arbeide i et vakuum med enveis informasjon og risikere å bli latterliggjort av pasienten, som shopper videre hos annen lege. Dette gir ikke mersmak, og det vitner ikke om «godt samarbeid». Det kan se ut til at man har glemt det overordnede formålet med fastlegeordningen; at Nav skulle ha én lege å forholde seg til, og at pasienten skulle holde seg ett sted inntil et eventuelt legeskifte.
Handlingsmønsteret bør endres dersom Nav fortsatt ønsker seg engasjerte og gode samarbeidspartnere. Utviklingen er ikke bra.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2015

Powered by Labrador CMS