Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Prioriteringer fortjener ros på lik linje med prestasjoner

Unges ubehag gjenspeiler trolig at vi lever i en prestasjonskultur. Denne kulturen stiller høye krav og forventninger, kanskje særlig til de unge.

Annons:

Linn Rødevand, nyutdannet psykolog fra Universitet i Oslo

IFØLGE DEN landsomfattende Ungdata-undersøkelsen som ble utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) i 2013, rapporterer én av tre norske ungdommer at de er ganske eller veldig mye plaget av tanker om at «alt er et slit» – eller at «de bekymrer seg for mye om ting». Tolv prosent rapporterer at de er ganske eller veldig mye plaget av depressive symptomer.

I tillegg har mange søvnproblemer. Jenter er klart hardere rammet enn gutter.

PRESTASJONSKULTUR. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen gir grunn til bekymring på de unges vegne. Den høye forekomsten av stress og psykiske plager blant norske ungdommer kan avsløre et viktig trekk ved vår kultur: Unges ubehag gjenspeiler trolig at vi lever i en prestasjonskultur.

Denne kulturen stiller høye krav og forventninger, kanskje særlig til de unge. Det forventes at de skal prestere, i høyt tempo, med høy kvalitet og på flere arenaer. Det er dermed ikke rart mange ungdommer, blir svært stresset og sliter seg ut. Det gjelder særlig de mer pliktoppfyllende ungdommene, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

UKLARE SIGNALER. Hva skal vi si til de unge som er så pliktoppfyllende at de står i fare for å slite seg ut? Mange forslag er fremmet. Mitt forslag er at voksne, foreldre så vel som lærere, i større grad kan oppfordre ungdommer til å ta valg ut fra interesse og engasjement fremfor pliktfølelse: «Gjør det du har lyst til, og gjør det fordi du synes det er gøy, ikke fordi du føler at du må».

En del ungdommer hører antakelig en slik oppfordring fra de voksne – i hvert fall innimellom. Imidlertid er det primært de gode prestasjonene som fører til ros og anerkjennelse. Dermed mottar de blandede signaler, og uttalelsen om at de bør fokusere på det de har lyst til, blir mindre troverdig.

PRIORITERINGER. De uklare signalene er et problem. Hvordan løse dette problemet? Ved å unngå å rose gode prestasjoner? Nei, gode prestasjoner er ønskelig og bør berømmes.

Men det er ikke bare prestasjoner som fortjener anerkjennelse. Også gode prioriteringer bør roses og forsterkes. Det kan være prioriteringer som å investere mer tid og ressurser i aktiviteter og fag en er interessert i – fremfor å forsøke å fordele tid og ressurser jevnt over «alt».

STØTTE FRA VOKSNE. Å prioritere, handler om å sette tydeligere grenser for seg selv. Dette krever at en gir slipp på noe til fordel for noe annet. For mange vil det være svært krevende. Det kan vekke tvil og usikkerhet. For å tåle denne tvilen og usikkerheten, vil mange ha behov for hjelp og støtte fra de voksne.

I tillegg er det vesentlig at de voksne formidler anerkjennelse når ungdommene faktisk klarer å gi slipp på noe til fordel for annet – på samme måte som de får anerkjennelse for sine gode prestasjoner.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2015

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!